Mine litterære krumspring

Litt sent tankespill

Jeg har tenkt mye på det jeg har "mistet" i livet ved å ha tatt valg jeg ikke så konsekvensene av. Jeg har vært blåøyd og naiv og tapt en større formue til sammen på valg av partnere. Da tenker jeg ikke på vanlige utgifter forbundet med med å leve, men hva som har skjedd ved oppbruddets time. Men alt er tilgitt nå.

På besøk hos et par jeg kjenner opplevde jeg dette for første gang nå i år, at jeg så på all materiell velstand som var akkumulert gjennom et ekteskap på over 20 år. Jeg ble forbløffet over min reaksjon som var minst sagt overraskende. Jeg så rollene også som utspilte seg, og så da at jeg ikke på noen måte kunne fylle dette.

Det var derfor mine samboerskap havarerte også, for mine egenskaper som menneske går en annen vei enn materiell velstand og økonomisk trygghet. Kravene for en materiell velstand er avhengig av en kontinuerlig flyt av inntekter og dermed går livet opp i dette. Jeg på den andre siden er opptatt av mental utvikling/balanse som til syvende og sist munner ut i noe dette samfunnet har distansert seg i fra.

Det er var for en stund siden populært med selvutviklingskurs m.m. Det gikk veldig mye ut på å bli bedre i den jobb/funksjon som man hadde. Det var jo som regel i regi av arbeidsgiver eller snikinnført med med andre midler. Hva fikk folk ut av det, og hva mistet de underveis. For det er hevet over enhver tvil at når noe slikt kommer inn under effektivitetskrav eller lignende, tapes det virkelige budskapet av synet. Jeg har flere venner som gikk disse kursene på 90-tallet, og ingen av dem fant noe mer ut av seg selv annet hvordan de gjorde ting bedre.

Mental utvikling krever mye mer enn et kurs med tredjepart som deltager. Det er jo du som individ og ditt indre univers som skal utvikles. Da er det din kraft og indre stemme som skal undervises i hvordan nettopp ditt indre univers kan forbedres. Det finnes bare en lærer i dette og det er faktisk deg selv. For det som bor i deg, blir "trigget" av andre i ulike situasjoner. Å samle denne trigger-funksjonen gjennom en indre vandring, er spennende og samtidig strevsomt. Du ser hvem du er, og kan gjøre deg alt fra glad til forbannet og overasket.

Det finnes ingen fasiter i måter å leve på, det finnes bare etterpåklokskap. Denne kan igjen ikke brukes til noe, da alle situasjoner krever nytt "blod" og innsikt. For den gangen du fikk etterpåklokskapen i en sak, var du i en annen psykologisk tilstand og så på noe historisk. Når en sak først dukker opp, og du ikke har noe svar med en gang, gjør du som regel feil i ta tak i den etterpåklokskapen som ligner mest. Det beste er å spille den ut slik den er, ta så risikoen for at du kan bli såret. For det finnes ikke verre saker enn noen som tar feil med overbevisning.

Samfunnet bygger faktisk på en form av etterpåklokskapen. Når et trafikkfarlig sted har opplevd en død for mye, kommer det opp forslag til sikring og ting begynner å skje. Det samme skjer i våre privatliv, vi gjør en feil, lærer av det og går videre. Samme feil dukker ikke opp igjen, for vi er flinke til å gjenkjenne nettopp dette. Men andre feil dukker opp hele tiden og vi sier til oss selv hvorfor i all verden gjorde vi det.