Mine litterære krumspring

Jeg selv er ikke scientolog, og har aldri vært med i sekten som aktivt medlem. Jeg har bare vært interessert en gang på 80-tallet. Jeg brukte mer enn to år for å fjernet meg som medlem og postadressat i deres register. Hva andre da har av historier som medlemmer kan jeg da bare drømme om, vi har også mange nettsteder med alt fra usaklig kritikk til post mortem tributes eller medlemmer som har blitt drept av sekten direkte eller indirekte.

Det vi har med å gjøre er en patriarkalsk organisjon med underavdelinger som gjør alt fra humanitært arbeide til rene skjære propagandmaskinierer alá Det Tredje Rikets. Alt går ut på å tjene penger inn til eksklusiv krets av mennesker som ikke engang tror på dette våset selv, men har det som en ren foretningsstrategi. De har lagt inn litt medmennesklighet i denne sekten for at det skal framstå som en fullt ut livsstilstese der alt går ut på kontroll, underkastelse og submissiv abstrakt massesuggesjon.

Astralske groupies på slutten av 60-tallet hadde en viss påvirkning på Hubbard, der energier var et sentralt emne. Det ble overført og kanalisert gjennom et elektrisk E-meter, der man skulle få målinger på energier som skulle fremstå som legitime verdier for praktisk anvending. Dette skulle gi dem en viss form for tilgang til mennesker med behov for konkretisering av personlige mentale utfordringer de sto overfor. Andre remedier skulle forsterke klangbunnen i budskapet og gi det autensitet og rive ned eventuelle barrierer og motforestillinger.

På midten av 70-tallet ble flere kjente personer med og personer med potensial til å bli kjente. Jeg tror det ble regelrett foretatt såkalte screenings og samtaler med prominente personer innen film og andre kunsteriske miljøer som kunne gi dem kredibilitet og en større popularitet. Alt for å tjene penger, budskapet har aldri vært prioritert annet i sammenheng med å gi inntrykk av en rendyrket organisasjon der budskapet er middelet.

Det er nok skilt ut egne paraplyorganisasjoner som kun bedriver sjaradespill og press mot mediene. Derfor har de en innflytelse og grep på mediene vi sjelden har sett f.eks. i USA De spiller på registreringen som et trossamfunn, men er i virkeligheten et firma som selger livsstilsprodukter som ikke virker og som er svindyre. Du får mer ut av livet ved bare å studere plakton og dets liv i havet.

Så konklusjonen er at denne sekten bør ekskluderes fra listen over kirkesamfunn, og bli kalt for et forretningskonsept med en livsstil for kun de rike. Faren er at vi da vil få velutviklende og forkvaklede kjendiser i stor skala. Men det har vi vel mage til å tåle.