Mine litterære krumspring

Europass CV (EU CV mal)

En standardisert CV mal utgitt av EU med gode instruksjoner på hvordan man skal fylle ut og bruke den.

Last ned instruksjoner i PDF format HER

Last som PDF HER

Last ned som Word dokument HER

Hvor var Romerikets politiske landskap plassert ? Det osmanske rike ? Det Tredje riket ?

Disse "riker" var egne "politiske systemer" som står utenfor vårt PARLAMENTARISKE SYSTEM.

Britene "oppfant" hovedkomponentene i parlamentarismen med Westminster-modellen som Norge baserer seg på. Det finnes flere modeller som andre land praktiserer, men det går ut på det samme grunnlag.

Flere "moderne systemer" som direkte eller indirekte kompletterer vårt system, og avskriver "rikenes" systemer :

Folkesuverenitetsprinsippet , første som skrev om dette var Jean-Jacques Rousseau i verket Du contrat social i 1762.

Charles de Secondat, Baron de Montesquieu, skrev om maktfordelingsprinsippet i verket L'Esprit des Lois, Lovens ånd fra 1748, med tre frittstående institusjoner; en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Dette legger til grunn menneskerettigheter og setter en brems på korrupsjon.

----------------------------

Hitler-Tyskland startet som et despoti/oklokrati der politiske pøbler faktisk tilrev seg makten gjennom vold og frykt, mens et politisk spill utspant seg. Hitler utropte seg selv som autokrat en stund etter maktovertakelsen. Om despoti sa Montesquieu: «Det er umulig å tale om slike monstrøse regjeringer uten å bli rasende». Montesquieu skulle ha visst hva som ville skje flere hundre år senere, han døde 10. februar 1755.

Rettspositivismen sier at det til enhver styrende juridiske system, er gyldig og at det ikke finnes noe annet. Derfor kunne man si at Nazi-Tyskland og de andre rikene ikke brøt noen lover ut ifra dette prinsippet. Men i dette systemet smelter stat og rett sammen og da oppheves objektiviteten og dermed alle grunnleggende demokratiske rettigheter.

Hans Kelsen var grunnlegger av den rene rettslære (Wienerskolen), med en grunnleggende norm. Denne rettslæren gikk en helt annen vei enn rettspositivismen.

Kelsen brukte dette ordet til å betegne grunnleggende norm, rekkefølge, eller regelen som danner en underliggende grunnlag for en juridisk system. Teorien er basert på et behov for å finne et utgangspunkt for alle lover, som grunnleggende lov og da kan denne "grunnloven" kan få sin legitimitet. Dette kom til praktisk uttrykk da han skrev utkastet til den østerrikske forfatning av 1920.

Dette er bare en liten del av de mulige metoder for å avskrive alle forsøk på å putte disse rikenes inn i våre moderne systemer. Jeg kunne ta andre veier inn som f.eks. naturrettens (Aristoteles) prinsipper som Nurembourg rettsakene bl.a. baserer seg på.

Noen flere som isonomi, likhet for loven, isokrati er like politiske rettigheter, isotimia er lik respekt for alle borgere,isopolitieia er like rettigheter, isopsephia er lik stemmerett er også veier å gå for å fjerne oss en gang for alle fra disse rikene.

Stoisismen var Romerrikets filosofi. Kjernen i stoisismen er at det finnes ingen høyere autoritet enn fornuften. Følelser blir da som dommere, stoikerne trodde at følelsene var dommere og derfor kognitive: De er former for en kunnskap, enten sanne eller falske.

Seneca den yngre var keiser Neros læremester en stund og bidragsyter til den stoikiske lære. Marcus Aurelius hadde også denne læren i sin styremodell. Cicero, Diogenes og Sextus Empiricus har også skrevet om stoismen.

Det osmanske rike var et dynasti med en sultan som enehersker. De hadde klassestyrt hiarki som var sekulært grunnet. Den administrative eliten, Nazirene kontrollerte ministeriumet Nazereti. Selve hiarkiet i dette riket minner mye om Nazi-Tysklands.

Rettsystemet til riket var basert på filosofien av lokal rettsvitenskap. Lokale rettsystemer som ikke var i konflikt med staten som en helhet, ble stort sett latt være i fred. Det betydde at kristne og andre grupper kunne dømme hverandre etter egne roller. Altså ser vi igjen rettspositivismen satt i system.

Les gjerne selv om rikene og se selv hvorfor disse ikke sammenlignes, settes i bås eller ha en "fornuftig" helhetlig kobling til vårt system

Hvorfor vi lever er et tema som fenger stort, men innholdet er i høyeste grad interessant sett gjennom et fugleperspektiv også. Vi tror vi leter etter et enestående konsept; ”Meningen med livet”, og det er vel og bra for noen, men ut ifra fuglens posisjon uinteressant.

Hva er det vi ser i oss, samfunnet og metaforene vi omgir oss med? Lever vi virkelig her kun en gang, og har vi ingen som har skapt oss? Er religion en metafor for medmenneskelighet satt i system, og er ateismen en human vei ut i tomme intet? Er alle sanger, dikt og andre bøker om kjærlighet et desperat ønske om det, uten at det skjer noe som helst?

Er det ingen orden, og er alt bare en tilfeldighet? Kaosteorien er jo for lengst passé og intelligent design er nå moteordet. Kjenn det utrykket på tungen; ”Intelligent Design”, det er en fallitterklæring uten sidestykke fra ateister, agnostikere og mystikere samt en rad forskere som ikke kommer lenger. De er bare blitt kvasi-kristne og mener seg å ha en bedre forklaring enn den i Bibelen, Bibelen som blir mer og mer dokumentert jo mer de graver der nede.

Ingenting av dette er viktig for en definisjon av selve livet faktisk. Cogito ergo sum er; Jeg tenker, altså fins jeg ; skrev René Descartes en gang i tiden og fikk jo rett på dette på sekundet. Vi har samme lette eksersis på de aller fleste spørsmål i livet ellers også. Det er bare slik at disse på ingen måte gir de svar vi vil ha, det er nemlig slik at vi ser bort fra Gud og Hans skaperverk når vi i trass går inn i våre egne liv med egne viljer og profane ønsker.

Vi er som ungdommer i trasstiden, der vi forsøker å skape et rom og distanse fra våre foreldre, det er nettopp slik vi unngår Vår Fars Røst. Hvorfor vil vi bort fra Gud når vi vet at det er Hans ønske at vi skal finne for eksempel ”absolutt alt godt” gjennom Ham. Hans kjærlighet er grenseløs og så dyptfølt at han ga sin Sønn til oss for at vi skulle få direkte kontakt igjen gjennom Jesus.

Du stikker ikke på brevandring uten tau og fører, da faller du garantert igjennom akkurat som du gjør uten Jesus. Hva skjer når folk blir frelste i Kristus, hva er fellesnevneren, jo at et slør ble fjernet framfor deres øyne. Det er det alle kristne sier om hva som bl.a. skjedde med dem. Det samme skjedde meg og fysiske helbredelser kom meg til gode.

Hvorfor skriver jeg dette i dag, jo fordi jeg er født på ny (12 august i år), gjenoppreist i Kristus, og rettmessig eier av et himmelsk sertifikat som sier at jeg er en broder i troen, og er i slekt med alle kristne i dag og dem som levde før meg. Å ha en slik familietilhørighet gir meg en uhørt styrke jeg aldri trodde skulle komme min vei.

Skaperverket ser for meg ut som enormt puslespill der hver brikke har en definitiv plass og funksjon, hvor vi har en forutbestemt skjebne som er tråkket opp for oss, bare vi tror at den er der for oss. For vi kan ikke se denne i det hele tatt, fordi syndefallet fjernet oss fra Gud. Vi har kun en perfekt egenskap igjen, for at vi skal være i stand til elske Vår Far, kjærligheten.

Men vi har jo latt den onde åndeverden ta Jorden og vi tramper på hverandre, dreper og tilintetgjør, ødelegger kjærligheten og forsøker å omskrive Ordet. Hvorfor gjør vi slikt hvis det er det eneste livet vi har da? Hvis dette var det eneste vi hadde, skulle vi ikke ha lært gjennom alle de generasjonene og i følge forskere millioner av år.

Det er 2,4 millioner år ned til forskernes Lucy, som skal være en av våre stammødre. Vi er så intelligente at vi skulle ha sluttet fred for tusener av år siden, men hvorfor har vi ikke klart dette. Det er mer mellom himmel og jord sier mange uten selv å tro dette. Men de vet egentlig svaret, men er benektende utad. Hva som foregår i deres sinn vet bare de selv, en ting er sikkert og det er at det finnes mer mellom himmel og jord som vi ikke ser.

Tanken er at vi skal klare oss selv, være selvstendige? Selvstendig? Hvem bestemmer for oss her på jorden, jo politikerne, makt, prestisje, diverse media og spisse albuer pluss noen ufrivillige som kommer inn uten egen innblanding. Selvstendighet er et påstått begrep, og der vi regner frihet som et begrenset begrep. Bare det å snyte på skatten er et viktig instrument som skaper frihet hos noen, og grenseløs irritasjon og misunnelse hos andre når det blir oppdaget.

Kan vi se et barn inn i øynene å si at Jesus ikke eksisterer, kan vi gjøre det samme på et dødsleie der en pleietrengende gjennom mange år ser Jesus komme vedkommende i møte før det aller siste. Vi har kommet dit hen at vi ikke lenger kan forkynne eller gi kristen assistanse på sykehus, eldrehjem og andre institusjoner. Empatien er som blåst bort, nå er alle pleietrengende et nummer for å få de midler som skal holde vedkommende i livet. Det metafysiske og metapsykiske er ikke på kalenderen og vil ikke bli det lengre.

Jeg hater deg, jeg elsker deg, jeg ignorer deg.

Hvorfor kom du til meg, hvorfor blir du hos meg, det er det samme for meg
Hva ser du i meg, hvorfor ser du det, hvorfor vil du ha det ut av meg?!
Når du kom til meg, sa du ikke hva du var ute etter eller når du ville forlate meg. Du anklaget meg for å vise deg for stolt i begynnelsen. Du lovet meg at ingen skulle finne det ut og at alt skulle være mitt.

Du viste meg at det gikk bra i begynnelsen, men fortsettelsen ga meg en ny frykt. Hvorfor tok du ikke av gårde når du så dette! Du kalte meg bare for en stolt bortskjemt pike og at det var mange som meg som var glade for dette.

Løgnene du serverte meg var bare så gode i begynnelsen, de ble bare borte og jeg måtte bære skammen selv resten av veien etter at du forsvant. Hvorfor stakk du av når jeg trengte mer av deg, nå er det bare rutinen igjen av skallet etter deg.

Jeg hater deg for at du svek meg når jeg trengte deg som best, nøden min så du ikke, du bare lo av den og sa bortskjemte pike…… Det ble bare meg igjen etter deg, men sporene av deg er like levende i dag som da du kom til meg.

Jeg trengte deg når alt ble svart, nå er alt svart nesten hele tiden. Hvor kommer du ikke med lyset ditt, du svarte engel med ødelagte liv og som bringer død når du kan det. Hvorfor sviktet du meg når mitt behov ble som størst.

Fordi dine svik er ditt embete og lidelse ditt kall, og jeg ser deg i ditt rette lys. Ditt kallenavn har mange som begreper i våken tilstand, men dine ryttere kommer som regel i ly av meditativ tilstand der du påkaller lysten for at rytterne skal fullføre sitt oppdrag.

Depresjoner kan alle få, og hvorfor får vi dem. Vi var glade og muntre i et sekund, så kom tungsinnet inn over oss i full tyngde.

Hvorfor? Fordi vi faktisk "ruser" oss i medgang, endorfiner i hjernen sørger for en lykkerus som er temporær eller kortvarig. Når vi kommer ut av den, vil måten vi kom ut av den bestemme om vi går inn en negativ "psykose" som en depresjon.

Det er faktisk slik at hvis vi flykter inn i noe godt for å bli der en stund; "for vi orket ikke lenger å være der vi var" -følelse, vil egentlig forsterke det tungsinn som var der. Men det føles ikke så tungt med en gang, men dette er mentale spiraler med selvopptrekk som tar oss ned i avgrunnen.

Men spiraler er gode saker og får oss opp igjen med samme kraft, ikke alltid for egen hånd. Det er da gode venner eller hjelpere er bra å knytte bånd til for å reaktivere spiralens kraft til å ta oss opp til overflaten igjen.

Selv bruker jeg selvmanipulasjon til reaktivere spiralen, men dette er årelang trening og et resultat av en teknisk hjerne med tung selvinnsikt.
Men alle kan ta del i dette, for det hvordan du ser på deg selv og i hvilket verdensbilde du har snekret deg dine kjepphester. Har du kjepphestene i et bilde og lever i et annet, har du problemer med å hente disse når du trenger disse.

Mange gjør disse feilene fordi vi tenderer til å ha større tro på andre enn oss selv. Da spikker vi fine saker til andre og glemmer at vi trenger de samme selv. Men det er ikke sikkert vi har troen på at vi spikker godt nok selv til oss selv, og trenger de vi spikket til andre i retur.

Men de er gått ut på dato, sevjen er borte og ingen forstår hvorfor de trenger å gi noe tilbake. Vennskap dør på denne måten og vi forstår ikke hva som skjedde. Hvorfor så ikke de som fikk denne det fantastiske med denne, den var ment som et bindemiddel mellom oss, men jeg forsto det ikke selv heller. Bare i ettertid så jeg sevjens mellommenneskelige kraft, og det var da jeg ønsket den tilbake.

Det samme gjelder våre egne interne kjepphester, de vi lager for oss selv til oss selv. De skal bare brukes internt og trenger ikke kvalitetssikring på samme måte som de vi gir til andre. Det er som å leve på vann og brød selv, ved å løfte andre opp på en gullstol. Man blir utbrent på dette og skjønner ikke hvorfor engang, fordi disse kommer fra en kilde vi ikke har helt kontroll over når vennskapene blir dype og går over i miniunivers som man dyrker felles med nye vakre kjepphester, nye planetariske enheter og samstemte samhandlinger.

Det er da vi mister oss selv litt, blir avhengige av andres lykke og motgang og ser oss selv gjennom det nye universum som er skapt. Tomheten etter et slikt havari kan være total, og man bruker som regel flere år med mental gjenreisning. I disse dager bruker mange sentralstimulerende stoffer som forsterker men samtidig forvrenger disse bildene av vennskap, ekteskap og andre forhold.

De som ikke gjør det, går igjennom en sjelsettende omgang med mental juling som former og gir oss nye uttrykk for glede, sorg og ren desperasjon. Vi finner oss selv ikke igjen fordi vi mistet noe som aldri vil komme tilbake tror vi.

Men det som har skjedd, er at vi sakte glir mot en selvbevissthet, tyngre erfaringsbase og troen på oss selv. Det er bare at det koster så mye hele tiden, men tro det eller ei, det finnes ingen snarveier til selvtillit, tro og en grunnleggende indre ro.

Så med depresjoner kan jeg trygt si til deg, at du er på riktig vei!

En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på to ark, og de skulle sette av litt plass mellom hvert navn. Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn. Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da de alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave. Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det sto hva de andre elever hadde sagt om personen. Om mandagen ga læreren hver enkelt av elevene hennes eller hans liste. Om kort tid smilte alle elevene. 'Virkelig' hørte hun bli hvisket. 'Jeg visste ikke, at jeg betød så mye for noen', og 'Jeg visste ikke, at de andre liker meg så mye', var de fleste kommentarer.

 Ingen nevnte senere disse listene. Hun visste ikke, om de visste eller diskuterte listene med sine foreldre, men det betød ikke noe. Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre. Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren deltok i begravelsen. Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste. Han så fin og voksen ut også. Kirken var fylt med vennene hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten. Læreren var den siste, som velsignet den døde i kisten.

Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære kisten, bort til henne. 'Var du Marks matematikklærer?' Hun nikket 'ja.' Så sa han: 'Mark snakket mye om deg' Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst. Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer. 'Vi vil gjerne vise deg noe' sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen. 'De fant dette på Mark, da han ble drept. Vi tenkte at du ville gjenkjenne dette'. Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det hadde vært brettet sammen. Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret, som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark.

'Tusen takk fordi du gjorde dette' sa Marks mor. 'Som du kan se, satte Mark det meget høyt.' Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og sa, 'jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme.' Chucks hustru tilføyde, 'Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i våres bryllupsalbum.' 'Jeg har også mitt, det er i min dagbok' sa Marilyn. Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt. 'Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres liste.' Da satte læreren seg endelig ned og gråt. Hun gråt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham igjen.

De fleste mennesker i dag oppfører seg, som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss vet, når denne dag kommer. Så vær snill, fortell de mennesker du setter pris på og synes om, at de er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent.

Husk, du høster, hva du sår. Husk at du betyr noe for noen!

Må din dag bli god, deilig og spesiell, nøyaktig som du selv er

Du roper etter rettferdighet og ansvarsfølelse
Slagmarken er dynket i blod og frykten lever et eksklusivt liv her
Skriket er ditt siste, Roma Victor

Du fant aldri roen i ditt liv og noen må betale for det
Kroppene ligger spredt på ditt sverds monotone dødsmars
Blodet renner ut av gapende sår, Roma Victor

Du så frykten som næring og den merket deg med tap
Sårene du fikk var ikke så uvanlige og de formet deg en siste gang
Ditt blodfattige ansikt lyser av hat ennå, Roma Victor

Du strekker deg mot lyset og venter på ditt Elysium
Sjelen dør i takt med blodtapet fordi du aldri trodde på en annen utgang
Du lukker øynene og venter på ditt siste, Roma Victor

En fiende ser deg i øynene for siste gang
Han er på vei til sitt rike og du gir ham aksept for slaget med øynene
Du ser tunnelen av lys, Roma Victor

Du ligger på en båre med to mynter og skal tilintetgjøres
Sjelen er hjemme og ditt legeme har blitt fremmed for alle og enhver
Din gjerning er ferdig, Roma Victor