Mine litterære krumspring

Jeg ser deg nederst i veien
Du ser mine armer men greier ikke å strekke deg ut
Det er for langt og du nærmer deg sakte
Jeg ser du gråter i det du finner mine armer
Jeg kjenner den knugende styrken i ditt grep

Din sjel åpner seg opp i det du ikke lenger holder tilbake
Alle dine forpinte tanker og opplevelser kommer innpå meg
Jeg ser hva du åpner opp men ikke det direkte innholdet
Dine sår lukker sakte da jeg påkaller Jesus legedom
Jeg kjenner en seier i dine knokler som blir forsterket

Han sår empati i meg til å forstå hva du har av smerter og sår
Din stemme skjelver i samstemt bønn om salvelse og helbredelse
Der leger og psykologer feiler kan Jesus opprette sitt Kongerike i deg
Dine lengsler om egen perfeksjon stilner sakte i dagene som kommer
Jeg kjenner personligheten din får et ekte uttrykk

Ditt hat til deg selv og ditt spisemønster forstummer i det mørket det tilhører
Du har forlatt mørket og står i lyset der Jesus kan ser at du ser Han
Jesus drar ondskapen ut og viser deg hva dette egentlig er for noe
Han oppløfter deg underviser deg og elsker deg nok til at du mottar dette
Jeg kjenner din plattform er blitt større i sannhet