Mine litterære krumspring

Du ligger på slagmarken med banesår, og kjenner livets kraft forlate deg
Du sørger allerede over egen død, for du vet hva du ikke får oppleve
Du vil ikke se ditt barn vokse opp, i erkjennelse av din eksistens
Du får ikke kjenne en kvinnes barmhjertige og kjærlige tålmod, over din sjel

Hva var det du fikk utrettet i livet, sådde du i livet som din lære
Hva fikk deg til å elske, hate og gråte, og hvem sto sammen med deg
Hva gjorde inntrykk på deg, og hva lot du passere
Hva var det som ga deg din unike profil, og hvem var det som så dette

Hvem var det som drepte deg, og hvorfor fullførte han ikke jobben
Hvem skal se meldingen om et tragisk tap av sin eneste sønn
Hvem vil se ditt offer for et fritt Irak, for du vil jo aldri oppleve det
Hvem kan se seg selv i speilet uten tårer, over en forspilt generasjon

Et liv har gått tapt, og det finnes ingen rettferdighet
Et sjelsliv har forstummet, og det kan ikke erstattes
Et medlem av menneskeheten er tapt, og verden har mistet litt av seg selv
Et spørsmål støyer i mitt indre, når vil dette skje igjen