Mine litterære krumspring

Han ser en mørk skygge på et bilde
Ubemerket har den kontrollert alt
Nå ebber dens liv ut med hans

Legens fortvilte ansikt lever som et speil
Fra intet har nå fikseringen blitt total
En smertens sorti tegnes opp i mangfold

Reisen tilbake gjøres i et stumt skrik
Andres liv har blitt til utilnærmelig lykke
Barns latter sprenger livskraften i biter

Hjemmet står alt der det har gjort
Det kjennes ikke som hans hjem lenger
Han har mistet rotfestet og blitt en fremmed

Maten er et bevis på liv og unngåes
Venners empati går samme vei
Sjelen trenges opp i et lite hjørne

Når alt er slutt innom kort vil veldig få se det
De som ville gi er alle fjernet i selvmedlidenhet
Din resignasjon gav oss alle mer smerte

Sanksjonert og fordrevet var det vi fikk føle
Livet var blitt degradert til smertens undersinn
Din slutt ble som et langt smertelig stikk

Jeg har tilgitt deg og gitt deg din fred i mitt sinn
En tid er gått nå og jeg husker en glad gutt
Tiden leger alle som vil tro på det

Hvil i fred min venn