Mine litterære krumspring

Jeg vet ikke helt hvor jeg er
Jeg ble truffet et sted, og husker ikke mer

Jeg er glad for å ha møtt deg, mamma
Men nå er jeg ikke mye tess

Jeg kan huske dine kjærtegn hver dag
Men etter år med død er mine minner uklare

Kulden som omslutter min sjel er total
Alle skrik og rop har gitt meg dype sår

Alt er forvitret i blod og livløst vev
Jeg ligger sammen med mange som ikke lever

Tatt av noen jeg ikke kjenner skal jeg nå erkjenne
Ingen vil kunne forstå mine lengsler

Min familie ser bare smerte i mitt tap
Mine arbeidskamerater som levde like så

Jeg ville bare gli inn i en nærliggende apati
Bare for å bli et håndterbart og levelig tap

Hvem jeg var og hva jeg gjorde er likegyldig
Så lenge du kan gi noen skylden

Alle som dør er noen du knapt kjenner
Kravet til empati er liten om ikke helt null

Min livsfilosofi gir meg noen enklere svar
Men tap er vondt nå og for 50 år siden

La oss alle se inn i fortiden for å minnes
Bare for en stund slik at de ikke glemmes

Dine venner som satte livet til
For å gi oss smaken av godhet, liv og takknemlighet

Nå har vi en annen virkelighet
Som jeg ikke kan føle