Mine litterære krumspring

Jeg får aldri kjenne på en mage som vokser
Jeg får ikke kjenne de første bevegelser
Jeg får aldri se et barn med meg som opphav
Men jeg vet at jeg ville ha elsket det

Jeg får aldri se de første melketenner
Jeg får ikke føle ditt myke barnehår
Jeg får aldri høre de første ord
Men jeg vet hva jeg ville ha hørt, et "jeg er så glad i deg pappa"

Jeg får aldri se de første karakterer
Jeg får ikke oppleve den første krangel
Jeg får aldri føle det og være en far
Men i stundens alvor vet jeg at jeg ville ha klart det

Du ser en kant der alt står klart til et hopp
Hoppet vil endre alt og gi deg fred

Ditt hopp vil gi andre en sorg du ikke kan sanse
Sansene vil bli forandret for all tid

Dine mengder av smerte vil aldri gi slipp
Favntakets totale styrke har du i din makt

Dine utveiers mangfold begrenses av smertegrensen
Hva du tåler må andre se som din utvei

Hva du ikke skjønner vil du heller ikke vite
For dine utveier har krympet til en

Gjør du det du føler
Men vit at det finnes andre veier

Dine venn vet mer enn deg på dette
Men er ydmyk nok til å godta

Når alt annet er prøvd og ingenting gjenstår

Du ligger på slagmarken med banesår, og kjenner livets kraft forlate deg
Du sørger allerede over egen død, for du vet hva du ikke får oppleve
Du vil ikke se ditt barn vokse opp, i erkjennelse av din eksistens
Du får ikke kjenne en kvinnes barmhjertige og kjærlige tålmod, over din sjel

Hva var det du fikk utrettet i livet, sådde du i livet som din lære
Hva fikk deg til å elske, hate og gråte, og hvem sto sammen med deg
Hva gjorde inntrykk på deg, og hva lot du passere
Hva var det som ga deg din unike profil, og hvem var det som så dette

Hvem var det som drepte deg, og hvorfor fullførte han ikke jobben
Hvem skal se meldingen om et tragisk tap av sin eneste sønn
Hvem vil se ditt offer for et fritt Irak, for du vil jo aldri oppleve det
Hvem kan se seg selv i speilet uten tårer, over en forspilt generasjon

Et liv har gått tapt, og det finnes ingen rettferdighet
Et sjelsliv har forstummet, og det kan ikke erstattes
Et medlem av menneskeheten er tapt, og verden har mistet litt av seg selv
Et spørsmål støyer i mitt indre, når vil dette skje igjen

Jeg vet ikke helt hvor jeg er
Jeg ble truffet et sted, og husker ikke mer

Jeg er glad for å ha møtt deg, mamma
Men nå er jeg ikke mye tess

Jeg kan huske dine kjærtegn hver dag
Men etter år med død er mine minner uklare

Kulden som omslutter min sjel er total
Alle skrik og rop har gitt meg dype sår

Alt er forvitret i blod og livløst vev
Jeg ligger sammen med mange som ikke lever

Tatt av noen jeg ikke kjenner skal jeg nå erkjenne
Ingen vil kunne forstå mine lengsler

Min familie ser bare smerte i mitt tap
Mine arbeidskamerater som levde like så

Jeg ville bare gli inn i en nærliggende apati
Bare for å bli et håndterbart og levelig tap

Hvem jeg var og hva jeg gjorde er likegyldig
Så lenge du kan gi noen skylden

Alle som dør er noen du knapt kjenner
Kravet til empati er liten om ikke helt null

Min livsfilosofi gir meg noen enklere svar
Men tap er vondt nå og for 50 år siden

La oss alle se inn i fortiden for å minnes
Bare for en stund slik at de ikke glemmes

Dine venner som satte livet til
For å gi oss smaken av godhet, liv og takknemlighet

Nå har vi en annen virkelighet
Som jeg ikke kan føle

Du gikk dine egne veier
Du tenkte en ting og sa noe annet
Du fortalte aldri dine innerste tanker

Vi hadde det ikke lett i 6. klasse
Vi fryktet læreren over alle lærere
Vi kunne ikke skille oss ut noen av oss

Du lot skole være skole
Du lot livet være andres liv
Du forlot denne verden så altfor tidlig

I en annen tid ville du vært en rik mann nå
I en svunnen tid ville du vært brent på bålet
I den tid du levde vil du bli husket som en god venn

Jeg har hatt deg som venn hele tiden

Meningsløsheten stikker som kniver i din sjel
Du får smake smertens uendelige sterke favntak
Du ser ned i avgrunnens mørke uten noen hjelp

Dine dager har mistet sin mening
Gjerningens mekanikk har mistet klangbunnen
Du går uten makt og du er strippet inn til beinet

Din styrke er fremdeles kjærligheten
Ditt liv har mening med dobbel virkning
Sannhetens smerte er aldri evig

Du vil leve og ditt liv er hennes bevis på at hun har levd

Du skal dra herfra uten noe
Din kropp skal slutte å virke
Det endelige er ikke langt unna

Dine barns hjerter verker i sann smerte
Din manns brast for lenge siden, det går nå kun på vilje
Din familie står maktesløse og famler i deres eget mørke

Du vil se alle igjen når tiden er kommet
Du vil gi alle plass i din himmel som du gjorde her
Du er sammen med oss for all tid

En mor går aldri til grunne, det er det bare kroppens skjørhet som gjør