Mine litterære krumspring

Jeg hater deg, jeg elsker deg, jeg ignorer deg.

Hvorfor kom du til meg, hvorfor blir du hos meg, det er det samme for meg
Hva ser du i meg, hvorfor ser du det, hvorfor vil du ha det ut av meg?!
Når du kom til meg, sa du ikke hva du var ute etter eller når du ville forlate meg. Du anklaget meg for å vise deg for stolt i begynnelsen. Du lovet meg at ingen skulle finne det ut og at alt skulle være mitt.

Du viste meg at det gikk bra i begynnelsen, men fortsettelsen ga meg en ny frykt. Hvorfor tok du ikke av gårde når du så dette! Du kalte meg bare for en stolt bortskjemt pike og at det var mange som meg som var glade for dette.

Løgnene du serverte meg var bare så gode i begynnelsen, de ble bare borte og jeg måtte bære skammen selv resten av veien etter at du forsvant. Hvorfor stakk du av når jeg trengte mer av deg, nå er det bare rutinen igjen av skallet etter deg.

Jeg hater deg for at du svek meg når jeg trengte deg som best, nøden min så du ikke, du bare lo av den og sa bortskjemte pike…… Det ble bare meg igjen etter deg, men sporene av deg er like levende i dag som da du kom til meg.

Jeg trengte deg når alt ble svart, nå er alt svart nesten hele tiden. Hvor kommer du ikke med lyset ditt, du svarte engel med ødelagte liv og som bringer død når du kan det. Hvorfor sviktet du meg når mitt behov ble som størst.

Fordi dine svik er ditt embete og lidelse ditt kall, og jeg ser deg i ditt rette lys. Ditt kallenavn har mange som begreper i våken tilstand, men dine ryttere kommer som regel i ly av meditativ tilstand der du påkaller lysten for at rytterne skal fullføre sitt oppdrag.