Mine litterære krumspring

Hvorfor vi lever er et tema som fenger stort, men innholdet er i høyeste grad interessant sett gjennom et fugleperspektiv også. Vi tror vi leter etter et enestående konsept; ”Meningen med livet”, og det er vel og bra for noen, men ut ifra fuglens posisjon uinteressant.

Hva er det vi ser i oss, samfunnet og metaforene vi omgir oss med? Lever vi virkelig her kun en gang, og har vi ingen som har skapt oss? Er religion en metafor for medmenneskelighet satt i system, og er ateismen en human vei ut i tomme intet? Er alle sanger, dikt og andre bøker om kjærlighet et desperat ønske om det, uten at det skjer noe som helst?

Er det ingen orden, og er alt bare en tilfeldighet? Kaosteorien er jo for lengst passé og intelligent design er nå moteordet. Kjenn det utrykket på tungen; ”Intelligent Design”, det er en fallitterklæring uten sidestykke fra ateister, agnostikere og mystikere samt en rad forskere som ikke kommer lenger. De er bare blitt kvasi-kristne og mener seg å ha en bedre forklaring enn den i Bibelen, Bibelen som blir mer og mer dokumentert jo mer de graver der nede.

Ingenting av dette er viktig for en definisjon av selve livet faktisk. Cogito ergo sum er; Jeg tenker, altså fins jeg ; skrev René Descartes en gang i tiden og fikk jo rett på dette på sekundet. Vi har samme lette eksersis på de aller fleste spørsmål i livet ellers også. Det er bare slik at disse på ingen måte gir de svar vi vil ha, det er nemlig slik at vi ser bort fra Gud og Hans skaperverk når vi i trass går inn i våre egne liv med egne viljer og profane ønsker.

Vi er som ungdommer i trasstiden, der vi forsøker å skape et rom og distanse fra våre foreldre, det er nettopp slik vi unngår Vår Fars Røst. Hvorfor vil vi bort fra Gud når vi vet at det er Hans ønske at vi skal finne for eksempel ”absolutt alt godt” gjennom Ham. Hans kjærlighet er grenseløs og så dyptfølt at han ga sin Sønn til oss for at vi skulle få direkte kontakt igjen gjennom Jesus.

Du stikker ikke på brevandring uten tau og fører, da faller du garantert igjennom akkurat som du gjør uten Jesus. Hva skjer når folk blir frelste i Kristus, hva er fellesnevneren, jo at et slør ble fjernet framfor deres øyne. Det er det alle kristne sier om hva som bl.a. skjedde med dem. Det samme skjedde meg og fysiske helbredelser kom meg til gode.

Hvorfor skriver jeg dette i dag, jo fordi jeg er født på ny (12 august i år), gjenoppreist i Kristus, og rettmessig eier av et himmelsk sertifikat som sier at jeg er en broder i troen, og er i slekt med alle kristne i dag og dem som levde før meg. Å ha en slik familietilhørighet gir meg en uhørt styrke jeg aldri trodde skulle komme min vei.

Skaperverket ser for meg ut som enormt puslespill der hver brikke har en definitiv plass og funksjon, hvor vi har en forutbestemt skjebne som er tråkket opp for oss, bare vi tror at den er der for oss. For vi kan ikke se denne i det hele tatt, fordi syndefallet fjernet oss fra Gud. Vi har kun en perfekt egenskap igjen, for at vi skal være i stand til elske Vår Far, kjærligheten.

Men vi har jo latt den onde åndeverden ta Jorden og vi tramper på hverandre, dreper og tilintetgjør, ødelegger kjærligheten og forsøker å omskrive Ordet. Hvorfor gjør vi slikt hvis det er det eneste livet vi har da? Hvis dette var det eneste vi hadde, skulle vi ikke ha lært gjennom alle de generasjonene og i følge forskere millioner av år.

Det er 2,4 millioner år ned til forskernes Lucy, som skal være en av våre stammødre. Vi er så intelligente at vi skulle ha sluttet fred for tusener av år siden, men hvorfor har vi ikke klart dette. Det er mer mellom himmel og jord sier mange uten selv å tro dette. Men de vet egentlig svaret, men er benektende utad. Hva som foregår i deres sinn vet bare de selv, en ting er sikkert og det er at det finnes mer mellom himmel og jord som vi ikke ser.

Tanken er at vi skal klare oss selv, være selvstendige? Selvstendig? Hvem bestemmer for oss her på jorden, jo politikerne, makt, prestisje, diverse media og spisse albuer pluss noen ufrivillige som kommer inn uten egen innblanding. Selvstendighet er et påstått begrep, og der vi regner frihet som et begrenset begrep. Bare det å snyte på skatten er et viktig instrument som skaper frihet hos noen, og grenseløs irritasjon og misunnelse hos andre når det blir oppdaget.

Kan vi se et barn inn i øynene å si at Jesus ikke eksisterer, kan vi gjøre det samme på et dødsleie der en pleietrengende gjennom mange år ser Jesus komme vedkommende i møte før det aller siste. Vi har kommet dit hen at vi ikke lenger kan forkynne eller gi kristen assistanse på sykehus, eldrehjem og andre institusjoner. Empatien er som blåst bort, nå er alle pleietrengende et nummer for å få de midler som skal holde vedkommende i livet. Det metafysiske og metapsykiske er ikke på kalenderen og vil ikke bli det lengre.