Mine litterære krumspring

Hvor var Romerikets politiske landskap plassert ? Det osmanske rike ? Det Tredje riket ?

Disse "riker" var egne "politiske systemer" som står utenfor vårt PARLAMENTARISKE SYSTEM.

Britene "oppfant" hovedkomponentene i parlamentarismen med Westminster-modellen som Norge baserer seg på. Det finnes flere modeller som andre land praktiserer, men det går ut på det samme grunnlag.

Flere "moderne systemer" som direkte eller indirekte kompletterer vårt system, og avskriver "rikenes" systemer :

Folkesuverenitetsprinsippet , første som skrev om dette var Jean-Jacques Rousseau i verket Du contrat social i 1762.

Charles de Secondat, Baron de Montesquieu, skrev om maktfordelingsprinsippet i verket L'Esprit des Lois, Lovens ånd fra 1748, med tre frittstående institusjoner; en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Dette legger til grunn menneskerettigheter og setter en brems på korrupsjon.

----------------------------

Hitler-Tyskland startet som et despoti/oklokrati der politiske pøbler faktisk tilrev seg makten gjennom vold og frykt, mens et politisk spill utspant seg. Hitler utropte seg selv som autokrat en stund etter maktovertakelsen. Om despoti sa Montesquieu: «Det er umulig å tale om slike monstrøse regjeringer uten å bli rasende». Montesquieu skulle ha visst hva som ville skje flere hundre år senere, han døde 10. februar 1755.

Rettspositivismen sier at det til enhver styrende juridiske system, er gyldig og at det ikke finnes noe annet. Derfor kunne man si at Nazi-Tyskland og de andre rikene ikke brøt noen lover ut ifra dette prinsippet. Men i dette systemet smelter stat og rett sammen og da oppheves objektiviteten og dermed alle grunnleggende demokratiske rettigheter.

Hans Kelsen var grunnlegger av den rene rettslære (Wienerskolen), med en grunnleggende norm. Denne rettslæren gikk en helt annen vei enn rettspositivismen.

Kelsen brukte dette ordet til å betegne grunnleggende norm, rekkefølge, eller regelen som danner en underliggende grunnlag for en juridisk system. Teorien er basert på et behov for å finne et utgangspunkt for alle lover, som grunnleggende lov og da kan denne "grunnloven" kan få sin legitimitet. Dette kom til praktisk uttrykk da han skrev utkastet til den østerrikske forfatning av 1920.

Dette er bare en liten del av de mulige metoder for å avskrive alle forsøk på å putte disse rikenes inn i våre moderne systemer. Jeg kunne ta andre veier inn som f.eks. naturrettens (Aristoteles) prinsipper som Nurembourg rettsakene bl.a. baserer seg på.

Noen flere som isonomi, likhet for loven, isokrati er like politiske rettigheter, isotimia er lik respekt for alle borgere,isopolitieia er like rettigheter, isopsephia er lik stemmerett er også veier å gå for å fjerne oss en gang for alle fra disse rikene.

Stoisismen var Romerrikets filosofi. Kjernen i stoisismen er at det finnes ingen høyere autoritet enn fornuften. Følelser blir da som dommere, stoikerne trodde at følelsene var dommere og derfor kognitive: De er former for en kunnskap, enten sanne eller falske.

Seneca den yngre var keiser Neros læremester en stund og bidragsyter til den stoikiske lære. Marcus Aurelius hadde også denne læren i sin styremodell. Cicero, Diogenes og Sextus Empiricus har også skrevet om stoismen.

Det osmanske rike var et dynasti med en sultan som enehersker. De hadde klassestyrt hiarki som var sekulært grunnet. Den administrative eliten, Nazirene kontrollerte ministeriumet Nazereti. Selve hiarkiet i dette riket minner mye om Nazi-Tysklands.

Rettsystemet til riket var basert på filosofien av lokal rettsvitenskap. Lokale rettsystemer som ikke var i konflikt med staten som en helhet, ble stort sett latt være i fred. Det betydde at kristne og andre grupper kunne dømme hverandre etter egne roller. Altså ser vi igjen rettspositivismen satt i system.

Les gjerne selv om rikene og se selv hvorfor disse ikke sammenlignes, settes i bås eller ha en "fornuftig" helhetlig kobling til vårt system