Mine litterære krumspring

Jeg sitter på toget med et fjernt blikk
Landskapet passerer som i en fremmeds revy
Lyden av skinnegangen registreres som fjern støy

Tankene vandrer i en bølgedal av uavbrutte forstyrrelser
Aldri en rød tråd som samler tankene til et fokusert svar
Endepunktene i skinnegangen høres som sekundviseren nå

Hva var det som skjedde og i hvilken rekkefølge fikk sansene grep
En forvridd mental stemmegaffel gir aldri rett tone eller klangfarge
Toget har stoppet uten min tilstedeværelse og ruller nå igjen

Mine sanser vekkes av konduktørens milde vesen som vil ha min billett
Hun kler av meg i sinnet og forstår min nervøsitet når famlingen øker
Lommebokens innhold er som kjærlighet på distans for dine ønsker

Min billett blir klippet på overtid og et etterlater et smil for evighetens rus
Fantasiens grenseland blir med et noe underlig og romansesbetonet
Med et sukk i et hav gode tanker stopper toget på nytt uten meg

Skrål og skrik fra barn vekker meg opp fra dvalens lune fluktruter
Et irritert øyeblikk blir til en lang vandring i uønsket våken tilstand
Sansene får med et besøk på setet rett over med en vakker kvinne

Hennes uttrykk er det samme som den andre halvdelen i et siamesisk tvillingpar
Våre øyne møtes i en felles sanserus over samme tematiske situasjon
Røster river stillheten i filler med digre grep og andre tanker fortrenges

Med et blir det ganske stille av klage fra en velvoksen situert herremann
Sanseintrykkets innhold blir blir overflødige og ansiktene like så
En del salt og tre deler vann renner ut i øyekroken som blir beaktet

Som et varmt omslag er hennes smil over denne nye virkeligheten
Vi tar til verbale uttrykk om ubehørig og til dels unødvendig larm
Hennes røst skjærer som en knyttet neve rundt en roses stilk

Drømmer om verbal styrke og patos for imponatoreffekter øker i styrke
Hennes munn avslører høyere utdanning og et temperert sinnelag
Men store fremmede ord kommer aldri bare et ønske om aksept

Mine ord er som storm i et fremmed språks ugjennonsiktige vannglass
Vekslende ordstrømmer fremhever humoren framfor en fremmeds rytmikk
Jeg kjenner symbiosens stille gange som hos en venn eller en godt kjent

Med smerte oppdager jeg reisens slutt og dennes dannede undergang
Skjønnhetens eksterne lidelser kommer like fort som den deserterer
Min nye jakt er nå å komme fram til en buss til sentrum

Blogged with Flock