Mine litterære krumspring

Tanker er aldri farlige nok til å deles med sine nærmeste venner. Selvom de ikke forstår alt, vil de ikke misbruke denne tilliten. Nære venner er der alltid og vil gi tryggheten man savner andre steder.

Og vise at man stoler på en venn, gjør at man blir sårbar i det øyeblikket man deler tanker. Man kommer derimot sterkere ut etter at man har delt, da man ikke er lenger alene om det som man tenker på.

Hvis sanne tanker skal holdes inne og halve sannheter skal ut, får man kun halve vennskap. Og når gode vennskap nesten kveles av halvsannheter er man da skyldig selv, og må be om tilgivelse.

Da får man en ny sårbarhet som heller ikke denne gang misbrukes, men vil styrke båndet mellom venner ennå mer. For da viser man mennesklighet og ekte vennskap for seg selv og til den andre.

Når dette så er brukt opp, er det ikke rom for vennskap lenger. Da sitter man alene igjen og fatter ikke alltid egne feil. Da kreves det mye mer for finne tilbake, og sårbarheten kan knekke vennskap for all tid hvis det er gjort med et halvt hjerte.

Derfor bruk tid på vennskap man har, de er som roser. De må vannes og holdes forsiktig så man ikke stikker seg. Ikke av frykt for å stikke seg, men av respekt for selve rosens sårbarhet. Slik dannes og vedlikeholder man vennskap.