Mine litterære krumspring

Til mitt barn jeg aldri fikk

2010-05-27T22:57:00.002+02:00

Jeg får aldri kjenne på en mage som vokser
Jeg får ikke kjenne de første bevegelser
Jeg får aldri se et barn med meg som opphav
Men jeg vet at jeg ville ha elsket det

Jeg får aldri se de første melketenner
Jeg får ikke føle ditt myke barnehår
Jeg får aldri høre de første ord
Men jeg vet hva jeg ville ha hørt, et "jeg er så glad i deg pappa"

Jeg får aldri se de første karakterer
Jeg får ikke oppleve den første krangel
Jeg får aldri føle det og være en far
Men i stundens alvor vet jeg at jeg ville ha klart det

Til en venninde

2010-05-27T22:56:00.002+02:00

Du ser en kant der alt står klart til et hopp
Hoppet vil endre alt og gi deg fred

Ditt hopp vil gi andre en sorg du ikke kan sanse
Sansene vil bli forandret for all tid

Dine mengder av smerte vil aldri gi slipp
Favntakets totale styrke har du i din makt

Dine utveiers mangfold begrenses av smertegrensen
Hva du tåler må andre se som din utvei

Hva du ikke skjønner vil du heller ikke vite
For dine utveier har krympet til en

Gjør du det du føler
Men vit at det finnes andre veier

Dine venn vet mer enn deg på dette
Men er ydmyk nok til å godta

Når alt annet er prøvd og ingenting gjenstår

Til Kevin (en av de første døde i Irak)

2010-05-27T22:55:00.000+02:00

Du ligger på slagmarken med banesår, og kjenner livets kraft forlate deg
Du sørger allerede over egen død, for du vet hva du ikke får oppleve
Du vil ikke se ditt barn vokse opp, i erkjennelse av din eksistens
Du får ikke kjenne en kvinnes barmhjertige og kjærlige tålmod, over din sjel

Hva var det du fikk utrettet i livet, sådde du i livet som din lære
Hva fikk deg til å elske, hate og gråte, og hvem sto sammen med deg
Hva gjorde inntrykk på deg, og hva lot du passere
Hva var det som ga deg din unike profil, og hvem var det som så dette

Hvem var det som drepte deg, og hvorfor fullførte han ikke jobben
Hvem skal se meldingen om et tragisk tap av sin eneste sønn
Hvem vil se ditt offer for et fritt Irak, for du vil jo aldri oppleve det
Hvem kan se seg selv i speilet uten tårer, over en forspilt generasjon

Et liv har gått tapt, og det finnes ingen rettferdighet
Et sjelsliv har forstummet, og det kan ikke erstattes
Et medlem av menneskeheten er tapt, og verden har mistet litt av seg selv
Et spørsmål støyer i mitt indre, når vil dette skje igjen

Til en mamma

2010-05-27T22:54:00.000+02:00

Jeg vet ikke helt hvor jeg er
Jeg ble truffet et sted, og husker ikke mer

Jeg er glad for å ha møtt deg, mamma
Men nå er jeg ikke mye tess

Jeg kan huske dine kjærtegn hver dag
Men etter år med død er mine minner uklare

Kulden som omslutter min sjel er total
Alle skrik og rop har gitt meg dype sår

Alt er forvitret i blod og livløst vev
Jeg ligger sammen med mange som ikke lever

Tatt av noen jeg ikke kjenner skal jeg nå erkjenne
Ingen vil kunne forstå mine lengsler

Min familie ser bare smerte i mitt tap
Mine arbeidskamerater som levde like så

Jeg ville bare gli inn i en nærliggende apati
Bare for å bli et håndterbart og levelig tap

Hvem jeg var og hva jeg gjorde er likegyldig
Så lenge du kan gi noen skylden

Alle som dør er noen du knapt kjenner
Kravet til empati er liten om ikke helt null

Min livsfilosofi gir meg noen enklere svar
Men tap er vondt nå og for 50 år siden

La oss alle se inn i fortiden for å minnes
Bare for en stund slik at de ikke glemmes

Dine venner som satte livet til
For å gi oss smaken av godhet, liv og takknemlighet

Nå har vi en annen virkelighet
Som jeg ikke kan føle

Til Odd Rune

2010-05-27T22:52:00.000+02:00

Du gikk dine egne veier
Du tenkte en ting og sa noe annet
Du fortalte aldri dine innerste tanker

Vi hadde det ikke lett i 6. klasse
Vi fryktet læreren over alle lærere
Vi kunne ikke skille oss ut noen av oss

Du lot skole være skole
Du lot livet være andres liv
Du forlot denne verden så altfor tidlig

I en annen tid ville du vært en rik mann nå
I en svunnen tid ville du vært brent på bålet
I den tid du levde vil du bli husket som en god venn

Jeg har hatt deg som venn hele tiden

Når en venn mistet sin kone i kreft

2010-05-27T22:51:00.002+02:00

Meningsløsheten stikker som kniver i din sjel
Du får smake smertens uendelige sterke favntak
Du ser ned i avgrunnens mørke uten noen hjelp

Dine dager har mistet sin mening
Gjerningens mekanikk har mistet klangbunnen
Du går uten makt og du er strippet inn til beinet

Din styrke er fremdeles kjærligheten
Ditt liv har mening med dobbel virkning
Sannhetens smerte er aldri evig

Du vil leve og ditt liv er hennes bevis på at hun har levd

Når en mor forlater verden

2010-05-27T22:50:00.002+02:00

Du skal dra herfra uten noe
Din kropp skal slutte å virke
Det endelige er ikke langt unna

Dine barns hjerter verker i sann smerte
Din manns brast for lenge siden, det går nå kun på vilje
Din familie står maktesløse og famler i deres eget mørke

Du vil se alle igjen når tiden er kommet
Du vil gi alle plass i din himmel som du gjorde her
Du er sammen med oss for all tid

En mor går aldri til grunne, det er det bare kroppens skjørhet som gjør

Hva kjærlighet kan bestå av

2010-05-27T22:49:00.002+02:00

Frihet
....er å velge
....er å se
....er å høre
....er å lukte
....er å tro
....er å elske
....er å gi
....er å leve
for seg selv

Kjærlighet
....er å velge
....er å se
....er å høre
....er å lukte
....er å tro
....er å elske
....er å gi
....er å leve
i tillit til den annen

Livet mitt er som smidde lenker, de sitter godt sammen og har en farge som smelter sammen med mange andre

Til pappa II

2010-05-27T22:47:00.002+02:00

Du er ikke mer, men jeg kjenner dine hjerteslag i mine
Du er fremdeles sterkt savnet, og da lever du i meg
Du er med meg, og jeg kjenner meg trygg for alle farer

Jeg er sørgmodig, men jeg er kommet over sorgen
Jeg er usikker og redd, men ditt liv gir meg ro
Jeg er sikker på et fremtidig gjensyn, men jeg har ingen hast

Døden var barmhjertig med deg og meg, jeg takker Herren for det
Døden var ikke en avslutning for deg, den er ikke det meg heller
Døden var et innsyn i evigheten og det var like kraftfullt som kjærligheten

Det er fremdeles fullbrakt

Til meg selv etter kreften

2010-05-27T22:46:00.002+02:00

Jeg kan høre ditt skrik fra et barnerom, men jeg finner ikke rommet
Jeg kan føle ditt hjerte banke, men jeg ser ikke din kropp
Jeg kan merke ditt nærvær, men alt jeg føler er savn

Mitt ønske var å bli kjent med deg, men nå er det for sent
Mitt ønske var å ære deg med min kjærlighet, men den ligger uforløst
Mitt ønske var å gi deg alt, men nå må jeg bruke det selv

Takk for at jeg ble skapt slik, selv om tapet er stort
Takk for kreften, som ikke drepte meg
Takk for de årene, som har leget mitt sjels sår

Du vil til all tid være mitt ideal, for leken er den største gaven
Du vil til evig tid stå uten meg, men jeg vil stå så lenge som mulig
Du vil ha en del av mitt hjerte, mitt ufødte barn

Til en kamerat

2010-05-27T22:45:00.002+02:00

Han ser en mørk skygge på et bilde
Ubemerket har den kontrollert alt
Nå ebber dens liv ut med hans

Legens fortvilte ansikt lever som et speil
Fra intet har nå fikseringen blitt total
En smertens sorti tegnes opp i mangfold

Reisen tilbake gjøres i et stumt skrik
Andres liv har blitt til utilnærmelig lykke
Barns latter sprenger livskraften i biter

Hjemmet står alt der det har gjort
Det kjennes ikke som hans hjem lenger
Han har mistet rotfestet og blitt en fremmed

Maten er et bevis på liv og unngåes
Venners empati går samme vei
Sjelen trenges opp i et lite hjørne

Når alt er slutt innom kort vil veldig få se det
De som ville gi er alle fjernet i selvmedlidenhet
Din resignasjon gav oss alle mer smerte

Sanksjonert og fordrevet var det vi fikk føle
Livet var blitt degradert til smertens undersinn
Din slutt ble som et langt smertelig stikk

Jeg har tilgitt deg og gitt deg din fred i mitt sinn
En tid er gått nå og jeg husker en glad gutt
Tiden leger alle som vil tro på det

Hvil i fred min venn

Something goes on, and nobody knows

2010-05-09T13:12:00.001+02:00

There are somewhat hidden messages in every media news articles which include political statements. I'm not paranoid or wishing for a scoop, I'll guess everyone knows a little about it watching films about the subject. A film that describes this phenomenon goes deep, but not deep enough to bring the exact momentum into place. They simply can't do it because of hidden and unwritten laws about unveiling too much to the public domain. It's not that it's forbidden, but it will cause too many players in the field at the same time, confusing more than explaining things.

We know what media can produce of one small scale case, turning it into a national or international landslide that kills the original message and even sometimes people connected to it. The burden of being the revelator contributing to death, havoc or serious feuds, will in most cases today be divided into several cases or incidents carving out a path visible only for a few. So the thin red line exists, but only those with the right keys can intercept and read their "Enigma-tic" messages.

I have no plausible proof about this, but it would be unachievable to manage or be a part of, a messaging system you're not a member of yourself. And the fractural nature of it, are so advanced and alienated to the public eye, that you can read, watch and perceive without even being close to the message itself. And the first question is why they do this and on what basis they need a message system like this, when there are so many other means to communicate.

In these times, a hidden signal can be intercepted and decoded by a large number of people. But an "Enigma-tic" system in the media would be missed by the same crowd because it's too damn many articles to search, watch and get the right significant pieces together. To search and combine 10 articles about the same thing into the real message, the computers today would too long time to make it considered as a valued piece of information. And that's why only few people write about it, because they will be the laughing stock and soon be written off as lunatics bending the edge.

And that means the listening-in targeted audience killing off the busted channel, so it remains solid. And when I find my first, I will post it here.

Jobbklubben hos Podium

2010-04-27T19:47:00.001+02:00

Europass CV (EU CV mal)

En standardisert CV mal utgitt av EU med gode instruksjoner på hvordan man skal fylle ut og bruke den.

Last ned instruksjoner i PDF format HER

Last som PDF HER

Last ned som Word dokument HER

Nazi-Tyskland - hvor er det politiske landskapet

2010-04-20T14:23:00.001+02:00

Hvor var Romerikets politiske landskap plassert ? Det osmanske rike ? Det Tredje riket ?

Disse "riker" var egne "politiske systemer" som står utenfor vårt PARLAMENTARISKE SYSTEM.

Britene "oppfant" hovedkomponentene i parlamentarismen med Westminster-modellen som Norge baserer seg på. Det finnes flere modeller som andre land praktiserer, men det går ut på det samme grunnlag.

Flere "moderne systemer" som direkte eller indirekte kompletterer vårt system, og avskriver "rikenes" systemer :

Folkesuverenitetsprinsippet , første som skrev om dette var Jean-Jacques Rousseau i verket Du contrat social i 1762.

Charles de Secondat, Baron de Montesquieu, skrev om maktfordelingsprinsippet i verket L'Esprit des Lois, Lovens ånd fra 1748, med tre frittstående institusjoner; en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Dette legger til grunn menneskerettigheter og setter en brems på korrupsjon.

----------------------------

Hitler-Tyskland startet som et despoti/oklokrati der politiske pøbler faktisk tilrev seg makten gjennom vold og frykt, mens et politisk spill utspant seg. Hitler utropte seg selv som autokrat en stund etter maktovertakelsen. Om despoti sa Montesquieu: «Det er umulig å tale om slike monstrøse regjeringer uten å bli rasende». Montesquieu skulle ha visst hva som ville skje flere hundre år senere, han døde 10. februar 1755.

Rettspositivismen sier at det til enhver styrende juridiske system, er gyldig og at det ikke finnes noe annet. Derfor kunne man si at Nazi-Tyskland og de andre rikene ikke brøt noen lover ut ifra dette prinsippet. Men i dette systemet smelter stat og rett sammen og da oppheves objektiviteten og dermed alle grunnleggende demokratiske rettigheter.

Hans Kelsen var grunnlegger av den rene rettslære (Wienerskolen), med en grunnleggende norm. Denne rettslæren gikk en helt annen vei enn rettspositivismen.

Kelsen brukte dette ordet til å betegne grunnleggende norm, rekkefølge, eller regelen som danner en underliggende grunnlag for en juridisk system. Teorien er basert på et behov for å finne et utgangspunkt for alle lover, som grunnleggende lov og da kan denne "grunnloven" kan få sin legitimitet. Dette kom til praktisk uttrykk da han skrev utkastet til den østerrikske forfatning av 1920.

Dette er bare en liten del av de mulige metoder for å avskrive alle forsøk på å putte disse rikenes inn i våre moderne systemer. Jeg kunne ta andre veier inn som f.eks. naturrettens (Aristoteles) prinsipper som Nurembourg rettsakene bl.a. baserer seg på.

Noen flere som isonomi, likhet for loven, isokrati er like politiske rettigheter, isotimia er lik respekt for alle borgere,isopolitieia er like rettigheter, isopsephia er lik stemmerett er også veier å gå for å fjerne oss en gang for alle fra disse rikene.

Stoisismen var Romerrikets filosofi. Kjernen i stoisismen er at det finnes ingen høyere autoritet enn fornuften. Følelser blir da som dommere, stoikerne trodde at følelsene var dommere og derfor kognitive: De er former for en kunnskap, enten sanne eller falske.

Seneca den yngre var keiser Neros læremester en stund og bidragsyter til den stoikiske lære. Marcus Aurelius hadde også denne læren i sin styremodell. Cicero, Diogenes og Sextus Empiricus har også skrevet om stoismen.

Det osmanske rike var et dynasti med en sultan som enehersker. De hadde klassestyrt hiarki som var sekulært grunnet. Den administrative eliten, Nazirene kontrollerte ministeriumet Nazereti. Selve hiarkiet i dette riket minner mye om Nazi-Tysklands.

Rettsystemet til riket var basert på filosofien av lokal rettsvitenskap. Lokale rettsystemer som ikke var i konflikt med staten som en helhet, ble stort sett latt være i fred. Det betydde at kristne og andre grupper kunne dømme hverandre etter egne roller. Altså ser vi igjen rettspositivismen satt i system.

Les gjerne selv om rikene og se selv hvorfor disse ikke sammenlignes, settes i bås eller ha en "fornuftig" helhetlig kobling til vårt system

Meningen med livet Part I

2010-04-18T14:30:00.000+02:00

Hvorfor vi lever er et tema som fenger stort, men innholdet er i høyeste grad interessant sett gjennom et fugleperspektiv også. Vi tror vi leter etter et enestående konsept; ”Meningen med livet”, og det er vel og bra for noen, men ut ifra fuglens posisjon uinteressant.

Hva er det vi ser i oss, samfunnet og metaforene vi omgir oss med? Lever vi virkelig her kun en gang, og har vi ingen som har skapt oss? Er religion en metafor for medmenneskelighet satt i system, og er ateismen en human vei ut i tomme intet? Er alle sanger, dikt og andre bøker om kjærlighet et desperat ønske om det, uten at det skjer noe som helst?

Er det ingen orden, og er alt bare en tilfeldighet? Kaosteorien er jo for lengst passé og intelligent design er nå moteordet. Kjenn det utrykket på tungen; ”Intelligent Design”, det er en fallitterklæring uten sidestykke fra ateister, agnostikere og mystikere samt en rad forskere som ikke kommer lenger. De er bare blitt kvasi-kristne og mener seg å ha en bedre forklaring enn den i Bibelen, Bibelen som blir mer og mer dokumentert jo mer de graver der nede.

Ingenting av dette er viktig for en definisjon av selve livet faktisk. Cogito ergo sum er; Jeg tenker, altså fins jeg ; skrev René Descartes en gang i tiden og fikk jo rett på dette på sekundet. Vi har samme lette eksersis på de aller fleste spørsmål i livet ellers også. Det er bare slik at disse på ingen måte gir de svar vi vil ha, det er nemlig slik at vi ser bort fra Gud og Hans skaperverk når vi i trass går inn i våre egne liv med egne viljer og profane ønsker.

Vi er som ungdommer i trasstiden, der vi forsøker å skape et rom og distanse fra våre foreldre, det er nettopp slik vi unngår Vår Fars Røst. Hvorfor vil vi bort fra Gud når vi vet at det er Hans ønske at vi skal finne for eksempel ”absolutt alt godt” gjennom Ham. Hans kjærlighet er grenseløs og så dyptfølt at han ga sin Sønn til oss for at vi skulle få direkte kontakt igjen gjennom Jesus.

Du stikker ikke på brevandring uten tau og fører, da faller du garantert igjennom akkurat som du gjør uten Jesus. Hva skjer når folk blir frelste i Kristus, hva er fellesnevneren, jo at et slør ble fjernet framfor deres øyne. Det er det alle kristne sier om hva som bl.a. skjedde med dem. Det samme skjedde meg og fysiske helbredelser kom meg til gode.

Hvorfor skriver jeg dette i dag, jo fordi jeg er født på ny (12 august i år), gjenoppreist i Kristus, og rettmessig eier av et himmelsk sertifikat som sier at jeg er en broder i troen, og er i slekt med alle kristne i dag og dem som levde før meg. Å ha en slik familietilhørighet gir meg en uhørt styrke jeg aldri trodde skulle komme min vei.

Skaperverket ser for meg ut som enormt puslespill der hver brikke har en definitiv plass og funksjon, hvor vi har en forutbestemt skjebne som er tråkket opp for oss, bare vi tror at den er der for oss. For vi kan ikke se denne i det hele tatt, fordi syndefallet fjernet oss fra Gud. Vi har kun en perfekt egenskap igjen, for at vi skal være i stand til elske Vår Far, kjærligheten.

Men vi har jo latt den onde åndeverden ta Jorden og vi tramper på hverandre, dreper og tilintetgjør, ødelegger kjærligheten og forsøker å omskrive Ordet. Hvorfor gjør vi slikt hvis det er det eneste livet vi har da? Hvis dette var det eneste vi hadde, skulle vi ikke ha lært gjennom alle de generasjonene og i følge forskere millioner av år.

Det er 2,4 millioner år ned til forskernes Lucy, som skal være en av våre stammødre. Vi er så intelligente at vi skulle ha sluttet fred for tusener av år siden, men hvorfor har vi ikke klart dette. Det er mer mellom himmel og jord sier mange uten selv å tro dette. Men de vet egentlig svaret, men er benektende utad. Hva som foregår i deres sinn vet bare de selv, en ting er sikkert og det er at det finnes mer mellom himmel og jord som vi ikke ser.

Tanken er at vi skal klare oss selv, være selvstendige? Selvstendig? Hvem bestemmer for oss her på jorden, jo politikerne, makt, prestisje, diverse media og spisse albuer pluss noen ufrivillige som kommer inn uten egen innblanding. Selvstendighet er et påstått begrep, og der vi regner frihet som et begrenset begrep. Bare det å snyte på skatten er et viktig instrument som skaper frihet hos noen, og grenseløs irritasjon og misunnelse hos andre når det blir oppdaget.

Kan vi se et barn inn i øynene å si at Jesus ikke eksisterer, kan vi gjøre det samme på et dødsleie der en pleietrengende gjennom mange år ser Jesus komme vedkommende i møte før det aller siste. Vi har kommet dit hen at vi ikke lenger kan forkynne eller gi kristen assistanse på sykehus, eldrehjem og andre institusjoner. Empatien er som blåst bort, nå er alle pleietrengende et nummer for å få de midler som skal holde vedkommende i livet. Det metafysiske og metapsykiske er ikke på kalenderen og vil ikke bli det lengre.

Smerten som aldri dør ut

2010-04-18T14:26:00.000+02:00

Jeg hater deg, jeg elsker deg, jeg ignorer deg.

Hvorfor kom du til meg, hvorfor blir du hos meg, det er det samme for meg
Hva ser du i meg, hvorfor ser du det, hvorfor vil du ha det ut av meg?!
Når du kom til meg, sa du ikke hva du var ute etter eller når du ville forlate meg. Du anklaget meg for å vise deg for stolt i begynnelsen. Du lovet meg at ingen skulle finne det ut og at alt skulle være mitt.

Du viste meg at det gikk bra i begynnelsen, men fortsettelsen ga meg en ny frykt. Hvorfor tok du ikke av gårde når du så dette! Du kalte meg bare for en stolt bortskjemt pike og at det var mange som meg som var glade for dette.

Løgnene du serverte meg var bare så gode i begynnelsen, de ble bare borte og jeg måtte bære skammen selv resten av veien etter at du forsvant. Hvorfor stakk du av når jeg trengte mer av deg, nå er det bare rutinen igjen av skallet etter deg.

Jeg hater deg for at du svek meg når jeg trengte deg som best, nøden min så du ikke, du bare lo av den og sa bortskjemte pike…… Det ble bare meg igjen etter deg, men sporene av deg er like levende i dag som da du kom til meg.

Jeg trengte deg når alt ble svart, nå er alt svart nesten hele tiden. Hvor kommer du ikke med lyset ditt, du svarte engel med ødelagte liv og som bringer død når du kan det. Hvorfor sviktet du meg når mitt behov ble som størst.

Fordi dine svik er ditt embete og lidelse ditt kall, og jeg ser deg i ditt rette lys. Ditt kallenavn har mange som begreper i våken tilstand, men dine ryttere kommer som regel i ly av meditativ tilstand der du påkaller lysten for at rytterne skal fullføre sitt oppdrag.

Depresjoner

2010-04-18T14:24:00.000+02:00

Depresjoner kan alle få, og hvorfor får vi dem. Vi var glade og muntre i et sekund, så kom tungsinnet inn over oss i full tyngde.

Hvorfor? Fordi vi faktisk "ruser" oss i medgang, endorfiner i hjernen sørger for en lykkerus som er temporær eller kortvarig. Når vi kommer ut av den, vil måten vi kom ut av den bestemme om vi går inn en negativ "psykose" som en depresjon.

Det er faktisk slik at hvis vi flykter inn i noe godt for å bli der en stund; "for vi orket ikke lenger å være der vi var" -følelse, vil egentlig forsterke det tungsinn som var der. Men det føles ikke så tungt med en gang, men dette er mentale spiraler med selvopptrekk som tar oss ned i avgrunnen.

Men spiraler er gode saker og får oss opp igjen med samme kraft, ikke alltid for egen hånd. Det er da gode venner eller hjelpere er bra å knytte bånd til for å reaktivere spiralens kraft til å ta oss opp til overflaten igjen.

Selv bruker jeg selvmanipulasjon til reaktivere spiralen, men dette er årelang trening og et resultat av en teknisk hjerne med tung selvinnsikt.
Men alle kan ta del i dette, for det hvordan du ser på deg selv og i hvilket verdensbilde du har snekret deg dine kjepphester. Har du kjepphestene i et bilde og lever i et annet, har du problemer med å hente disse når du trenger disse.

Mange gjør disse feilene fordi vi tenderer til å ha større tro på andre enn oss selv. Da spikker vi fine saker til andre og glemmer at vi trenger de samme selv. Men det er ikke sikkert vi har troen på at vi spikker godt nok selv til oss selv, og trenger de vi spikket til andre i retur.

Men de er gått ut på dato, sevjen er borte og ingen forstår hvorfor de trenger å gi noe tilbake. Vennskap dør på denne måten og vi forstår ikke hva som skjedde. Hvorfor så ikke de som fikk denne det fantastiske med denne, den var ment som et bindemiddel mellom oss, men jeg forsto det ikke selv heller. Bare i ettertid så jeg sevjens mellommenneskelige kraft, og det var da jeg ønsket den tilbake.

Det samme gjelder våre egne interne kjepphester, de vi lager for oss selv til oss selv. De skal bare brukes internt og trenger ikke kvalitetssikring på samme måte som de vi gir til andre. Det er som å leve på vann og brød selv, ved å løfte andre opp på en gullstol. Man blir utbrent på dette og skjønner ikke hvorfor engang, fordi disse kommer fra en kilde vi ikke har helt kontroll over når vennskapene blir dype og går over i miniunivers som man dyrker felles med nye vakre kjepphester, nye planetariske enheter og samstemte samhandlinger.

Det er da vi mister oss selv litt, blir avhengige av andres lykke og motgang og ser oss selv gjennom det nye universum som er skapt. Tomheten etter et slikt havari kan være total, og man bruker som regel flere år med mental gjenreisning. I disse dager bruker mange sentralstimulerende stoffer som forsterker men samtidig forvrenger disse bildene av vennskap, ekteskap og andre forhold.

De som ikke gjør det, går igjennom en sjelsettende omgang med mental juling som former og gir oss nye uttrykk for glede, sorg og ren desperasjon. Vi finner oss selv ikke igjen fordi vi mistet noe som aldri vil komme tilbake tror vi.

Men det som har skjedd, er at vi sakte glir mot en selvbevissthet, tyngre erfaringsbase og troen på oss selv. Det er bare at det koster så mye hele tiden, men tro det eller ei, det finnes ingen snarveier til selvtillit, tro og en grunnleggende indre ro.

Så med depresjoner kan jeg trygt si til deg, at du er på riktig vei!

Les dette selv om du har litt dårlig tid... Du vil ikke angre

2010-04-18T14:09:00.000+02:00

En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på to ark, og de skulle sette av litt plass mellom hvert navn. Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn. Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da de alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave. Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det sto hva de andre elever hadde sagt om personen. Om mandagen ga læreren hver enkelt av elevene hennes eller hans liste. Om kort tid smilte alle elevene. 'Virkelig' hørte hun bli hvisket. 'Jeg visste ikke, at jeg betød så mye for noen', og 'Jeg visste ikke, at de andre liker meg så mye', var de fleste kommentarer.

Ingen nevnte senere disse listene. Hun visste ikke, om de visste eller diskuterte listene med sine foreldre, men det betød ikke noe. Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre. Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren deltok i begravelsen. Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste. Han så fin og voksen ut også. Kirken var fylt med vennene hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten. Læreren var den siste, som velsignet den døde i kisten.

Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære kisten, bort til henne. 'Var du Marks matematikklærer?' Hun nikket 'ja.' Så sa han: 'Mark snakket mye om deg' Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst. Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer. 'Vi vil gjerne vise deg noe' sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen. 'De fant dette på Mark, da han ble drept. Vi tenkte at du ville gjenkjenne dette'. Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det hadde vært brettet sammen. Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret, som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark.

'Tusen takk fordi du gjorde dette' sa Marks mor. 'Som du kan se, satte Mark det meget høyt.' Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og sa, 'jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme.' Chucks hustru tilføyde, 'Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i våres bryllupsalbum.' 'Jeg har også mitt, det er i min dagbok' sa Marilyn. Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt. 'Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres liste.' Da satte læreren seg endelig ned og gråt. Hun gråt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham igjen.

De fleste mennesker i dag oppfører seg, som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss vet, når denne dag kommer. Så vær snill, fortell de mennesker du setter pris på og synes om, at de er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent.

Husk, du høster, hva du sår. Husk at du betyr noe for noen!

Må din dag bli god, deilig og spesiell, nøyaktig som du selv er

Ditt døende liv

2010-04-05T11:32:00.001+02:00

Du roper etter rettferdighet og ansvarsfølelse
Slagmarken er dynket i blod og frykten lever et eksklusivt liv her
Skriket er ditt siste, Roma Victor

Du fant aldri roen i ditt liv og noen må betale for det
Kroppene ligger spredt på ditt sverds monotone dødsmars
Blodet renner ut av gapende sår, Roma Victor

Du så frykten som næring og den merket deg med tap
Sårene du fikk var ikke så uvanlige og de formet deg en siste gang
Ditt blodfattige ansikt lyser av hat ennå, Roma Victor

Du strekker deg mot lyset og venter på ditt Elysium
Sjelen dør i takt med blodtapet fordi du aldri trodde på en annen utgang
Du lukker øynene og venter på ditt siste, Roma Victor

En fiende ser deg i øynene for siste gang
Han er på vei til sitt rike og du gir ham aksept for slaget med øynene
Du ser tunnelen av lys, Roma Victor

Du ligger på en båre med to mynter og skal tilintetgjøres
Sjelen er hjemme og ditt legeme har blitt fremmed for alle og enhver
Din gjerning er ferdig, Roma Victor

The Eagle of despair

2010-03-16T23:40:00.000+01:00

A man from the hills above once said that the spirit of an eagle lies deep inside our hearts.
The hunt gives us strength of a bull and the arrow extends our deadly breath.
The Eagle comes back to feed the warrior to battle and prepare his journey.

The man living next to the river once told me that arrowheads are made with love and care.
The animal deaths are sacred and protected by every warrior as he kills with no lust.
The Eagle gives him peace and harmony in the transfer of the slain beast’s powers.

A woman living in the town next to us says that we are a threat to her and her husband.
The following day we spot soldiers on the hillside ready to kill us for a woman’s fear.
The Eagle screams drowns in the roar of guns and following silence of no living person.

A person in the future will ask if an advanced civilization would go down so easily.
The question is rather why you feared our ways of life so immensely that you could kill a child.
The Eagle saw and felt his heart die and his lungs were emptied of blood and air.

Hva er tilgivelse

2010-03-16T23:36:00.000+01:00

Hva er tilgivelse og hvordan spiller den ut sine kort, falske eller ekte. Kan vi skille falsk fra ekte i en vanskelig livssituasjon, eller være i stand til å gi en halvhjertet uten særlige konsekvenser. Det som er viktig i en slik hendelse, er at du på en eller annen måte blir enten fri for noe eller så får du en ny ripe i lakken.

Hvorfor gir vi inntrykk av at en tilgivelse kan løse en fastlåst sak, når vi innerst inne kanskje vil ha blodhevn, vedkommende offentlig straffet eller ydmyket. Det står tindrende klart at mange tilgivelser gir bare en eksistensiell godkjenning, altså at du er tilgitt og kan reise og ryke. Hva slags tilgivelse er dette, jo en teknisk øvelse der den som tilgir ligger på et høyere plan enn den som skal få den. Du blir da en underordnet skikkelse slik at vedkommende kan håndtere den gjerning eller utsagn som ble utøvet eller utsagt. Dette er altså ingen fullgod tilgivelse, men heller en aksept der det som ble akseptert ikke bestod av gjerning eller utsagn, men selve øvelsen i etterkant.

Du kan ikke fremstå som mer verdt hvis du skal tilgi med et ekte hjerte. For å tre inn i et mentalt kammer der forvolder befinner seg, for å så gi av seg selv i en meget vanskelig posisjon er ikke bare vanskelig, den trenger mer enn vanlig selvinnsikt og dybdeforståelse. Denne forståelsen kan bare begripes gjennom egen livserfaring og en dyp tro på at de aktuelle mennesker har denne egenskapen forankret i sin sjel. Hvis ikke er blir dette bare en øvelse i et mentalt spill som lager mer harme enn harmoni på sikt, ettersom det vil bli gjennomskuet på et tidspunkt.

Fastlåste situasjoner har en tendens til å vokse i proporsjoner til det ikke lenger er gjenkjennelige hos en av partene. Forvolder er den som sitter med utgangspunktet, mens det eskalerer fritt hos offeret. Hvem er ansvarlig for denne ensidige opptrappingen, forvolder har sikkert ikke regnet med dette og er vel derfor uten teknisk skyld i selve stegene hos offeret. Mentalt sett vil alle former for menneskelig interaksjon ha en dualitet i skyldspørsmålet. Og da kommer vi til selve kjernen i begrepet tilgivelse.

Offeret kan velge ut i fra flere modeller for tilgivelse, det bestemmes av nærheten eller tidsaksen til selve gjerningen eller utsagnet. Jo lenger unna, dess bedre kunnskap om egne tap og forvolders motiver. Men det kan også virke motsatt ved at tidsaksen virker som en akselerator for mentalt tankespinn eller tapsspiral. I begge tilfeller er det nesten umulig å få til tankegods som kan virke stimulerende for en god utgang. Egen kunnskap om sin tanketeknikk er gode indikatorer, og det gjenspeiles i livet generelt.

Motiver som ensartede utganger og videreføring er sjelden i gode tilgivelser, da den ene parten alltid vil føle seg mer mindreverdig enn godt er. Disse ligger mer i brutale gjerninger og stigmatiserende ordbruk der offentligheten er inne i bildet. Da ligger det som regel til grunn at vedkommende ikke er i familie eller deler nærmiljø med forvolder. I disse sakene vil det alltid ligger mer mentalt arbeid hos offer enn hos forvolder.

Når en sak har blitt ”kald” hos forvolder, kan vedkommendes mentale landskap være så langt borte fra saken, at en tilgivelse faller ut i tomme intet. Det vil si at vedkommende ikke engang vet hva som er forvoldt og i hvilken utstrekning dette har utspilt seg for offeret. Det blir enda mer uforståelig hvis offer har levd et tilsynelatende normalt liv og holdt informasjonen for seg selv i mange år.
Da er vedkommende faktisk selv ansvarlig for at tilgivelsen blir for vanskelig å fremsi samt å legge saken inaktiv. Ikke for å frita forvolder for noe, men det er faktisk retningslinjer for offeret i tidsaksen også. Forvolder kan ikke forventes å ha ansvaret for dette regnskapet, da det ville være å gi mer ansvar på en allerede utført handling eller fremsigelse.

Så hva kan man gjøre hvis man skal tilgi noen med et ekte hjerte, og få det til å virke for seg også på sikt. Til det finnes det ikke enkle svar, fordi det er ukjente parametre selv for den som skal tilgi og langt flere for den som skal få den. Det viktigste er at man ikke skal miste seg selv eller frata seg selv noe som er en del av personlighetens egenskaper. Og det er der man treffer de fleste feil begått av den utøvende.

Mange tror at en oppramsing av alt saken har forvoldt for å så gi en tilgivelse som står i stil, med både bløte og harde ord vil gi det beste resultatet. Det er å påføre forvolder en ny ukjent smerte, og denne vil ikke tilgivelsen gjelde for. Forvolder går da derfor fra vedkommende med en tilgivelse, og en ny smerte som det ikke finns botemiddel for. I tekniske termer blir offeret til en forvolder uten å vite dette direkte.

Hva er så en god, ekte og sannferdig tilgivelse. Det er kun du som vet dette gjennom en ransakelse av saken. Den viktigste ingrediens er faktisk kjærlighet til deg selv og det faktum at det er nettopp du som fortjener dette. På den måten vil du føle at saken faller maktesløs og død når du fremsier dette. Så det er egentlig du som har alle svarene som til syvende og sist vil kulminere i en tilgivelse. Når den er fremsagt, vil du for all framtid fremstå som den som løste den og drepte den.
Det er mange type saker det alltid vil være et nærmest ufremkommelig landskap, for å få den forløsning som behøves for å fremstille nok gods til en slik tilgivelse.

Da må du faktisk skape en mindre vanskelig tilgivelse for deg selv med nettopp den manglende farbarhet som innhold. Denne beholder du for deg selv som en katalysator for den egentlige. Du plukker den frem ved selve gjerningen og bruker denne som indirekte innhold ved fremsigelsen. Da har du faktisk gjort et mentalt kvantesprang av de virkelig sjeldne, og du har fått mer verdifull innsikt som er mer verdt enn selve tilgivelsen.

Den perfekte tilgivelsen finns ikke som begrep, men det finns like mange perfekte som det finns hendelser og gjerninger begått mot deg. Det kreves mot, smertetoleranse og nestekjærlighet og når du finner noe av dette uten altfor stort arbeid, vil du også finne resten. For da ser du at det faktisk er mulig å gjennomføre.

Til Pappa I

2010-03-13T11:40:00.001+01:00

Til pappa

Jeg står naken og ribbet tilbake når du forlot meg
Dine armer som engang løftet meg opp er borte
Men du kom tilbake med en ny gave som aldri dør

Jeg merket ikke de første forsøk på å nå meg
Dine utrop kom ikke mine ørers nærhet
Men du fant allikevel en ny metode for ditt oppdrag

Jeg kjente med et en nærhet av deg i det stille
Dine ord ble på nytt levende og jeg fant en ny ro
Men dine ord visnet bort da jeg ble fylt av avmakt

Jeg ble sterk uten deg først og ga meg selv falsk trygghet
Dine ord kom så på nytt og slettet alt på nytt
Men du fant de ord jeg kunne stole på for et nytt liv

Jeg ble stolt av å være din sønn og ga det til andre
Dine opplevelser ble nære som selvopplevd og ga styrke
Men ditt liv var også fylt av dyp smerte som jeg nå føler

Jeg fikk kunnskap om din første kjærlighets tragiske død
Dine ord kan ikke fylle meg med hva du følte den gangen
Men jeg vet at din sjel skrek av smerte i lang tid som jeg gjør nå

Jeg er fylt av din og egen smerte i dag fordi jeg savner deg
Dine sår verker ikke men jeg har fått mine egne
Men du lindrer meg hver gang jeg tenker på deg kjære pappa

Din elskede sønn

Så World Trade Center for annen gang

2010-03-04T18:11:00.000+01:00

Jeg husker ikke den dagen jeg visste at jeg elsket dere,
Jeg husker heller ikke den første dagen jeg kunne si at jeg er glad i dere
Det eneste jeg vet er at det var veldig tidlig

Jeg husker ikke deres første svar til mine forsøk på å vise min kjærlighet
Jeg husker heller ikke hvordan jeg selv følte når jeg fikk disse bekreftelsene
Det eneste jeg vet er at det dannet tryggheten jeg hadde

Jeg har opplevd store kriser i livet mitt som har snudd opp ned på livet
Jeg har også hatt store utmattende fysiske og mentale smerter som ville ta meg
Det eneste som virket var mine barndoms tanker om trygghet

Jeg har opplevd stor sjelsettende lykke som har forsterket selve livet
Jeg har også hatt enorme framganger sett ut ifra utgangspunktet
Det eneste jeg kunne gjøre var å dedikere dem til dere

I dag er alt annerledes fordi alt ligger i ruiner og de ligger på meg
I dag er også alle andres liv forandret fordi de nektet å gi opp når det var OK å gjøre det
Det eneste jeg vet er at kroppen min ga opp men ikke jeg

I dag kan du gå til min grav og se friske blomster som betyr at jeg er elsket
I dag kan du også se at vi vant mer enn de tårnene vi tapte
Det eneste vi nå vet er vi holder sammen levende og døde

Kan du gjøre det slutt for jeg er drept allerede .... mentalt

2010-02-25T23:01:00.000+01:00

I begynnelsen så jeg ikke tegnene som skrek mot meg .... kom deg ut
Dine små hentydninger ble sterkt formet i kjærlighetens rus ..... i starten
Vaklende frøs din personlighet fast i gammelt gods .... så ble du en annen

Mine følelser ble stengt ute med tanker om at jeg var ........ utro eller ikke verdig
Dine rastløse hender fant plutselig grep i raseri ......... jeg fikk ikke puste
Tungt falt jeg ned avgrunnen uten riktig å forstå hvorfor du løsnet grepet .... jeg skulle jo dø

I et hjørne av soverommet satt du gråtende og forsto ikke hvorfor du hadde gjort dette ...... jeg med deg
Dine roser og godord tok slutt etter kort stund da din kamp tok over ..... jeg ble fienden
Gråtende søkte jeg til et kontor som kunne hjelpe meg ... etter år med overgrep

De sa at jeg hadde en god sak for jeg hadde jo søkt hjelp ..... etter boka
Etter dommen så jeg smilet ditt forplante seg i meg ..... som et evig byttedyr
Fortvilt sitter jeg nå i et hjørne på soverommet og venter på den dagen ...... han kommer

En dualitets fatalistiske funksjon

2010-02-21T16:24:00.001+01:00

Hun legger seg i nattens mulm og det er for siste gang
Hennes liv er ødelagt for lenge siden og det er hennes feil
Valgene hun tok lammet og ga hvert slag fornyet kraft til de gamle

Hun var trøtt av alle som velmenenende ga henne utilsitiktede piskeslag
De mange rundt henne visste lite om summen av fatale slag til hennes sjel
Kunsten om å leve var blitt til et monumentalt verk av Salvador Dali

Hun ser klokken renne over kanten på hennes egen platform
Surrialismen i livets mange vinkler hadde forsterket tapene ekstra
Geleklumpens grep overkanten glipper og pillenes kraft slår til

Hun blir funnet av sin ektemann som tar seg til ansiktet i et forpint øyeblikk
Det fatale har funnet vei inn i hans sjel og han fatter hva hun har gjort i den siste stund
Han setter seg ned og leser hennes siste vilje med pumpen på vei til sitt endelikt

Jeg ser deg nederst i veien

2010-02-02T20:37:00.001+01:00

Jeg ser deg nederst i veien
Du ser mine armer men greier ikke å strekke deg ut
Det er for langt og du nærmer deg sakte
Jeg ser du gråter i det du finner mine armer
Jeg kjenner den knugende styrken i ditt grep

Din sjel åpner seg opp i det du ikke lenger holder tilbake
Alle dine forpinte tanker og opplevelser kommer innpå meg
Jeg ser hva du åpner opp men ikke det direkte innholdet
Dine sår lukker sakte da jeg påkaller Jesus legedom
Jeg kjenner en seier i dine knokler som blir forsterket

Han sår empati i meg til å forstå hva du har av smerter og sår
Din stemme skjelver i samstemt bønn om salvelse og helbredelse
Der leger og psykologer feiler kan Jesus opprette sitt Kongerike i deg
Dine lengsler om egen perfeksjon stilner sakte i dagene som kommer
Jeg kjenner personligheten din får et ekte uttrykk

Ditt hat til deg selv og ditt spisemønster forstummer i det mørket det tilhører
Du har forlatt mørket og står i lyset der Jesus kan ser at du ser Han
Jesus drar ondskapen ut og viser deg hva dette egentlig er for noe
Han oppløfter deg underviser deg og elsker deg nok til at du mottar dette
Jeg kjenner din plattform er blitt større i sannhet

Litt sent tankespill for noen og enhver

2009-07-23T23:08:00.002+02:00

Litt sent tankespill

Jeg har tenkt mye på det jeg har "mistet" i livet ved å ha tatt valg jeg ikke så konsekvensene av. Jeg har vært blåøyd og naiv og tapt en større formue til sammen på valg av partnere. Da tenker jeg ikke på vanlige utgifter forbundet med med å leve, men hva som har skjedd ved oppbruddets time. Men alt er tilgitt nå.

På besøk hos et par jeg kjenner opplevde jeg dette for første gang nå i år, at jeg så på all materiell velstand som var akkumulert gjennom et ekteskap på over 20 år. Jeg ble forbløffet over min reaksjon som var minst sagt overraskende. Jeg så rollene også som utspilte seg, og så da at jeg ikke på noen måte kunne fylle dette.

Det var derfor mine samboerskap havarerte også, for mine egenskaper som menneske går en annen vei enn materiell velstand og økonomisk trygghet. Kravene for en materiell velstand er avhengig av en kontinuerlig flyt av inntekter og dermed går livet opp i dette. Jeg på den andre siden er opptatt av mental utvikling/balanse som til syvende og sist munner ut i noe dette samfunnet har distansert seg i fra.

Det er var for en stund siden populært med selvutviklingskurs m.m. Det gikk veldig mye ut på å bli bedre i den jobb/funksjon som man hadde. Det var jo som regel i regi av arbeidsgiver eller snikinnført med med andre midler. Hva fikk folk ut av det, og hva mistet de underveis. For det er hevet over enhver tvil at når noe slikt kommer inn under effektivitetskrav eller lignende, tapes det virkelige budskapet av synet. Jeg har flere venner som gikk disse kursene på 90-tallet, og ingen av dem fant noe mer ut av seg selv annet hvordan de gjorde ting bedre.

Mental utvikling krever mye mer enn et kurs med tredjepart som deltager. Det er jo du som individ og ditt indre univers som skal utvikles. Da er det din kraft og indre stemme som skal undervises i hvordan nettopp ditt indre univers kan forbedres. Det finnes bare en lærer i dette og det er faktisk deg selv. For det som bor i deg, blir "trigget" av andre i ulike situasjoner. Å samle denne trigger-funksjonen gjennom en indre vandring, er spennende og samtidig strevsomt. Du ser hvem du er, og kan gjøre deg alt fra glad til forbannet og overasket.

Det finnes ingen fasiter i måter å leve på, det finnes bare etterpåklokskap. Denne kan igjen ikke brukes til noe, da alle situasjoner krever nytt "blod" og innsikt. For den gangen du fikk etterpåklokskapen i en sak, var du i en annen psykologisk tilstand og så på noe historisk. Når en sak først dukker opp, og du ikke har noe svar med en gang, gjør du som regel feil i ta tak i den etterpåklokskapen som ligner mest. Det beste er å spille den ut slik den er, ta så risikoen for at du kan bli såret. For det finnes ikke verre saker enn noen som tar feil med overbevisning.

Samfunnet bygger faktisk på en form av etterpåklokskapen. Når et trafikkfarlig sted har opplevd en død for mye, kommer det opp forslag til sikring og ting begynner å skje. Det samme skjer i våre privatliv, vi gjør en feil, lærer av det og går videre. Samme feil dukker ikke opp igjen, for vi er flinke til å gjenkjenne nettopp dette. Men andre feil dukker opp hele tiden og vi sier til oss selv hvorfor i all verden gjorde vi det.

Scientologikirkens klamme grep på en persons liv, mine personlige betraktinger

2009-07-23T22:56:00.001+02:00

Jeg selv er ikke scientolog, og har aldri vært med i sekten som aktivt medlem. Jeg har bare vært interessert en gang på 80-tallet. Jeg brukte mer enn to år for å fjernet meg som medlem og postadressat i deres register. Hva andre da har av historier som medlemmer kan jeg da bare drømme om, vi har også mange nettsteder med alt fra usaklig kritikk til post mortem tributes eller medlemmer som har blitt drept av sekten direkte eller indirekte.

Det vi har med å gjøre er en patriarkalsk organisjon med underavdelinger som gjør alt fra humanitært arbeide til rene skjære propagandmaskinierer alá Det Tredje Rikets. Alt går ut på å tjene penger inn til eksklusiv krets av mennesker som ikke engang tror på dette våset selv, men har det som en ren foretningsstrategi. De har lagt inn litt medmennesklighet i denne sekten for at det skal framstå som en fullt ut livsstilstese der alt går ut på kontroll, underkastelse og submissiv abstrakt massesuggesjon.

Astralske groupies på slutten av 60-tallet hadde en viss påvirkning på Hubbard, der energier var et sentralt emne. Det ble overført og kanalisert gjennom et elektrisk E-meter, der man skulle få målinger på energier som skulle fremstå som legitime verdier for praktisk anvending. Dette skulle gi dem en viss form for tilgang til mennesker med behov for konkretisering av personlige mentale utfordringer de sto overfor. Andre remedier skulle forsterke klangbunnen i budskapet og gi det autensitet og rive ned eventuelle barrierer og motforestillinger.

På midten av 70-tallet ble flere kjente personer med og personer med potensial til å bli kjente. Jeg tror det ble regelrett foretatt såkalte screenings og samtaler med prominente personer innen film og andre kunsteriske miljøer som kunne gi dem kredibilitet og en større popularitet. Alt for å tjene penger, budskapet har aldri vært prioritert annet i sammenheng med å gi inntrykk av en rendyrket organisasjon der budskapet er middelet.

Det er nok skilt ut egne paraplyorganisasjoner som kun bedriver sjaradespill og press mot mediene. Derfor har de en innflytelse og grep på mediene vi sjelden har sett f.eks. i USA De spiller på registreringen som et trossamfunn, men er i virkeligheten et firma som selger livsstilsprodukter som ikke virker og som er svindyre. Du får mer ut av livet ved bare å studere plakton og dets liv i havet.

Så konklusjonen er at denne sekten bør ekskluderes fra listen over kirkesamfunn, og bli kalt for et forretningskonsept med en livsstil for kun de rike. Faren er at vi da vil få velutviklende og forkvaklede kjendiser i stor skala. Men det har vi vel mage til å tåle.

Noen tanker .... ganske mange faktisk

2009-07-23T22:52:00.001+02:00

I mitt liv gjør jeg opp status flere ganger i året, slik har det vært siden jeg var meget ung. Det tar tid slikt, hvis det skal gjøres skikkelig. Jeg har lært meg teknikker som jeg har "kopiert fra proffer på området", som f.eks. universitetets bibliotek, psykiateres og psykologers fjernsynsopptreden osv. Nå er disse så innebygd i "systemet" at jeg ikke lenger vet hvordan de fungerer separat og hvordan jeg fikk de til å fungere. Kjipt egentlig, for jeg kunne hatt stor glede av å lære de bort. Nå har jeg bare fragmenter og disse er så til de grader knyttet til meg at jeg har ikke svar på om de kan skilles lenger.

Hvis jeg ikke hadde gjort dette i begynnelsen, ville jeg hatt et verktøy som kanskje ikke ville ha hjulpet meg i samme grad som det gjør idag. Og der ligger vel også kjernen i hva som kan betraktes som virkningsfulle mentale hjelpemidler, troen på at de hjelper og integreringen av dem i eget liv. Det er mange som ser på utsiden og fasaden på verktøy man ikke tør ta i bruk av frykt for miste oversikt og makt over noe man da tror er eget liv. Eget liv har man kun når man er herre over det, ikke før. Hvis man frykter metodikk som er fremkommet av andre enn seg selv, kan man risikere å gå glipp av gode permanente endringer i livet sitt.

Det er mange metoder til innsikt man få ved å gå inn seg selv med åpne øyne, og en genuin interesse for hva som er viktig og hva man ikke er så glad for å ha av egenskaper eller andre attributter. Mange eksterne kommersielle metoder som alt ifra statisk meditasjon til religiøst koblede teknikker som blir til koding og dermed hjernevask, er egentlig utledet av det samme behovet vi har.

Vi trenger å bli sett, hørt og respektert i det vi gjør og tenker. Hvis vi står alene i situasjoner vi trenger andres nærhet på områder vi ikke kan fylle fullt ut, kommer det fram et behov som vi vil gjøre mye for å fylle. Derfor finnes det et utall av muligheter til å lykkes, mislykkes og bli lurt. Men du finner den hele fulle sannhet inne i deg selv, du trenger ikke andre til å finne deg selv i dette her.

Dine behov er summen av antall situasjoner forspilt og din egen gjenkjennelse av disse misser. Du tenker, det kan ikke stemme at behovene kommer av dette. Jo, tenk etter og glem de basale behov som spise, sove og puste. Tenk på alt annet !, for de basale går av seg selv. Men anerkjennelse går ikke av seg selv, gjør det vel.

Hvordan kan jeg få anerkjennelse bare ved å endre saker inne i meg selv, ikke noe annet. Hvem er jeg og hva skal til, eller har jeg det som skal til. Da er vi inne i kjernen av starten på selvmanipulasjon for finne nye ukjente hjørner, flater og topper i sitt eget selvbilde. Hva er som kjennetegner anerkjennelse, som regel et godt håndverk med tilhørende kunnskaper tilegnet over tid med modningsprosessen som den innlærende komponent.

Jeg er selvlært på alt i livet, har ikke engang full 9-årig skole, bare livets skole. Men jeg er lydhør for endringer i egne prosesser, jeg lar de ikke få makt over meg. Å ta kontrollen i slike mentale prosesser er nøkkelen til innsikt, det motsatte er å komme ut av kontroll. Det er klart at mange vil si at dette er nesten umulig da mye kommer utenfra og påvirkningen kan være nesten total p.g.a. såkalte lammende effekter. Joda slike har jeg hatt, og de kommer nå og da. Men de får ikke komme helt inn, hvordan jeg gjør det er ingenting i livet er mer verdifullt enn mitt velvære.

Jæ... egoist vil mange si nå. Men tenk etter, er jeg noe verdt for andre eller meg selv, hvis jeg er låst i et lammende mønster i en mulig "farlig" situasjon. Hvis alt og alle i mitt liv får like mye vekt som meg selv, vil mitt liv rase fortere utfor "klippen" enn en meteoritt 2 cm fra anslag. Jeg er ansvarlig for eget liv uansett om jeg er alene eller kunne vært en familiefar til en eller flere barn. Det er like mye ansvar i seg selv egentlig, for hvis du ikke kan svare for deg selv kan du det ikke mot dine egne barn heller.

Så balanse kan kysse seg ett visst sted.... Det er ikke hva jeg vil ha, ingen burde søke balanse i livet. Da flyter du bare, når bølgene kommer er du ikke forberedt. Det er bedre å individualisere seg selv i sine sterke sider, det er nemlig det som hender etterhvert som man blir eldre allikevel. Det som hender da er man luker bort de momenter i livet man ikke mestrer og blir heller bra på de man klarer av å ha tett inntil hjertet.

Livserfaring kan ikke læres bort for den er like individuell som hvert menneske på jorden. Momenter, erfaringer, antall dager levd er alle fasetter du ikke kan forvente at andre kan ta del i med like stor grad av innlevelse, men du kan gi et menneske et speil og se hva som hender. Personen ser et bilde av seg selv, og hva kan komme ut av dette mon tro. Det er vel for mye forlangt, men retter denne personen speilet mot deg og ser ditt speilbilde hender det noe helt annet.

Du får leke med tanken, og hva du ville si eller gjøre hvis denne personen var nære deg på mange måter. Tenker man over det er det et forvrengt bilde egentlig, for denne personen ser deg som ikke du gjør. Du ser deg selv med alt hva det betyr, mens den andre ser deg som det du betyr for denne. Det er store forskjeller og kan være lysår fra ditt syn på deg selv. Men har du tenkt på hva andre ser deg, da tenker du med deg selv som mal ikke sant. Men har ikke deg som mal, de har seg selv eller andre de ser opp til og sammenligner ubevisst.

Hva er det jeg vil fram til, egentlig. Hva holder jeg på med. Jo jeg leker med tanker, visualiserer frem situasjoner jeg har vært i gjennom med mennesker som jeg har elsket, hatet og respektert. Du kan ikke hate noen og samtidig respektere denne. Det er ikke mulig. Derfor skrev jeg det slik. Hvis du tror du hater en du egentlig har noen form for respekt for, er det en fasinasjon og ikke noe annet. Det samme kan gjelde deg selv faktisk, for du kan ikke hate deg selv.

Mange har en selvforakt eller som lever på en måte at andre ser dette. Men det er ikke hat mot selv, men en avstraffelse man setter opp for å motvirke en kjærlighet mot seg selv fordi man enten ikke tror at man fortjener det eller at det er ødelagt av andre. Det er mange som ikke ser denne distinksjonen selv og det er hovedgrunnen til at man gjør nettopp dette mot seg selv. Hvis den er ødelagt av andre på grunn av diverse former for misbruk, er det enda vanskeligere for denne å komme ut av det. Men det finnes alltid håp og ingen skal tro noe annet.

Mange lever under konstant frykt for andre eller seg selv. Jeg vet ikke hva som er verst, andre er det mulig utelukke men seg selv kan man ikke stenge ute. Så det blir en klisjé her og nå, man er sin egen verste fiende. Uansett hva det er du må ut av, det være seg misbruk fra andre eller deg selv, så må du ta mentale grep for å klare dette.

Vold, mental manipulasjon eller seksuelle overgrep er alle en maktdemonstrasjon som er selvforklarende. Du trenger ingen utdypende forklaringer eller unnskyldninger, de taler for seg selv. Du kommer ingen vei, og egen utvikling for å komme i en kombinerende kreativ og kjærlig situasjon med en utøver av de overliggende egenskaper er faktisk umulig. Det er bare en ting som kan gjøre deg fri og det er forsvinne fra denne personens makt over deg, ingenting annet nytter.

Å komme fri for å kunne planlegge sitt eget liv og utvikling, for å så finne noen som kan forsterke det i sann kjærlighet, ja det vil vel alle ha tenker du. Det er ikke så enkelt som han der skriver, nei det er ikke det. Følelser er irrasjonelle og følger ingen mønster vi kan bruke maler på, det er derfor det er en utfordring å leve uansett. Hvis vi bruker maler som kan ligne på de situasjoner som dukker, bruker vi det gjerne, men det er også galt. Hver situasjon er unik, men vi klarer ikke å la erfaring ligge ubrukt. Jeg er ingen supermann og gjør de samme feil som alle andre. Det jeg gjør annerledes er at jeg analyserer spesielle momenter på bakgrunn av deres unikhet i stedet for å plassere dem i båser jeg allerede har.

Jeg utvikler heller nye båser enn å bli ved de gamle som ikke lenger er aktuelle. Det er vel mye forlangt, for det krever mot og stabilitet i livet for å gjøre dette hele tiden. Men det er nettopp dette som bringer stabiliteten til deg, nemlig at alt forandrer seg. Med forandringen forandrer du deg ikke selv, men bare de momenter du vil inn i nye «lommer». Du er deg selv hele tiden og kan i ro og mak ta deg tid når du har det til å se på dette nye «fenomenet» med åpne og nyskjerrige øyne. Hvis du av «sedvanlig» tidsnød eller mangel på nærværelse fyller et rom du allerede har, er du ansvarlig for at du gjør dette riktig med en gang. Hvis ikke har du gjort deg skyldig i et nærmest helligbrøde mot vedkommende eller selve situasjonsbedømmelsen.

Mange snakker takhøyde som om dette er løsningen på mange problemstillinger vedrørende respekt. Jeg er helt uenig denne formuleringen, da den blir et produkt i seg selv, og er da en sovepute for å kvantifisere respekten eller det som ligner til noe som nærmer noe grumsete og bunnløst som mangler konkret konsistens og er til å ta og føle på. Jeg er mer på linje med romfølelsen jeg, der det finnes grenser, vinduer og ikke minst dører. Du makter ikke stor «takhøyde» over tid, og dermed faller det produktet på sin egen urimelighet.

Jeg må ha en oversiktlighet i livet, for at livet skal forbli en uløst gåte. Hvorfor vil jeg ha livet som en uløst gåte, jo fordi jeg kan ikke ha og vil ikke ha alle svar. Hvorfor må jeg da ha oversiktlighet, jo på de saker jeg kan ha det. Og det er så lite i forhold til alt det jeg ikke har, at jeg fortjener dette faktisk. Ingen kan ta det ifra meg heller, da ingen vet dette utifra hva jeg snakker om. For det jeg snakker om gir ingen et fullgodt svar på hvor jeg står. For ingen har fasit på livet sitt før det er over, og da hjelper det lite her nede på jorden.

Så livet er egentlig fullbyrdet den dag du ble født inn i denne verden. Det er en selvoppfyllende profeti du går inn i, for alt ligger der, du må bare plukke opp de saker du kan anvende. La annet ligge, du får faktisk ikke bruk for det senere. Det du får bruk for senere dukker som regel opp senere også, for du har ikke livserfaringen til å benytte verktøyene før senere heller. Vær sikker på at du er her nå, ta del i tiden du er her akkurat nå. Denne tiden du har lest dette innlegget er nå borte for alltid, men ikke innholdet av den. Det er hva du putter i deg av erfaringer som bygger deg. Hva vil du at ditt minne om deg selv og ditt liv skal skal bestå av i framtiden.

Tunge spørsmål har ingen vektgruppe heller, som du fyller inn svarene forløpende som de kommer. Tankespinn kan like mye være spørsmålene som danner likevekten mellom det kjente som det ukjente. Det er mer som dannelsen av nye rom i hjertet hvor man legger tryggheten for det man ikke forstår, og ikke vil forstå heller. Jeg vil ikke forstå alt jeg ser eller hører, slik er det for alle andre også. Vi putter som regel andre ord eller mimikk på dette, med kraftuttrykk eller lynende onde øyne. Vi kan alle lære noe nytt her, gi det rom for sin uforståelighet.

Takk for at nettopp du er til, jeg kjenner ikke deg som leser, men du verden som jeg setter pris på deg. Du ukjente menneske er noe av det mest fantastiske som finnes, for du lever og kjenner til dette jeg har nå skrevet. Jeg er sikker på du setter pris på meg også, for jeg kjenner det allerede som jeg skriver dette til deg. Du er unik, dine vurderinger og levestil også, for du er ingen hvem som helst. Du er veldig nær en eksplosjon av kjærlighet og håp, bare du åpner opp butikken for salg av biter av deg selv. Som betaling får du noe tilbake når du byr på deg selv, ikke alltid men de aller fleste gangene. Du vil alltid brenne deg litt, men de sårene lager nye veier for deg, ikke stengsler. Brent barn skyr ikke ilden, de skyr smerten. Ilden er bra den, den varmer og lyser opp mørket så du ser neste kryss som du må ta stilling til.

Nå har jeg åpnet opp butikken, vil du være med på salg ?

Med livet som innsats

2009-07-23T22:46:00.001+02:00

Med livet som innsats (en oppdiktet historie av meg)

Han krøp alene i land i skumringen bevæpnet til tennene og en plan okkupantene ville få panikk over hvis de visste bare brøkdeler av den. Han måtte handle alene, men ingen fastboende ville ha noe imot å hjelpe ham. Hans erfaring med soloraid med lynraske aksjoner hvor ingen visste noe var ekstensiv og dertil like eksplosiv.

Nå var det tyskerne i Narvik som sto for tur og de kjente ikke til hans eksistens. Ei heller koblingene til elleve tidligere vellykkede oppdrag. Hans ansvar til enorme materielle skader og like mange drepte plager ham ikke. De bare gir næring til større planer og et inderlig hat til alt som er tysk. Nå står bensin og oljeinstallasjoner til tjeneste som enorme bombefeller der alt og alle vil konsumeres i ildhavet.

Hans nitidige planlegging med luftfoto og annen etterretning gir ham nærmest fri tilgang til depotene. Hans kunnskap om sprengstoff vil gi hovedparten av tyskerne en rask død, mens andre vil brenne lenge før livet ebber ut. Hans tanker går da til sin kone og barn som døde en brå død under blitzkrieg sommeren i 41. De fikk ingen forvarsel der en 125 kilos bombe med høyeksplosiver kom med over 600 kilometer i timen inn i huset, ble liggende i 60 sekunder hvor de ikke skjønte hva som hendte. Så brøt helevete løs og livet stoppet momentant på fire mennesker han elsket.

Hatet brant så intenst hver gang han levde seg inn i savnet og hva de måtte opplevd i livets siste sekunder. Ingen tysker ville noen gang få oppleve noen medlidenhet fra ham, bare brå død eller evig pine var godt nok. Han var nå kommet godt i gang med å sette opp ladningene og så etter gode gjemmesteder samt sin egen usynlighet. Nå var det kun fire ladninger igjen tenkte han, så dukket det opp noe han ikke hadde tatt med i sine beregninger. Han stirret inn i en pistolmunning og ordene ”Hände hoch” smalt i tinningen som om pistolen allikevel hadde gått av.

Han ble geleidet inn i hovedbrakken der det ventet en offiser som hadde glemt alt om Geneve-konvensjonen og delen om human behandling av fanger. Hans hat var om ikke av samme opprinnelse like kaldt og farget med samme svarte inderlighet. Offiserens engelske kyndighet fortalte om mange år i universiteter for folk med høy status. Dette forhøret fortonte seg som et helvete der slag og spark var en del av hans vokabular. Så måtte han forsvare sin handling overfor offiseren, og han fortalte alt. Med ett opphørte slagene og sparkene og han fikk puste ut på en stol.

Nå var stemningen en helt annen og spørsmålene tok en personlig retning og vår mann svarte villig vekk der hatet nå måtte vike for verbal artikulering. Den tyske offiserens hardhet var forsvunnet og en ny situasjon hadde oppstått. Denne mannen som representerte alt han hatet på denne jord og satt med hans liv i sin hule hånd, var interessert i å høre på hans hat, sårbarhet og savn. Tyskeren sa til slutt at han ville ikke gjøre ende på ham ei heller sende ham til Gestapo. Vår mann fikk sjokk av dette og tenkte at var merkelig og likte ikke tanken på å være i en manns vold uten at hans overordnede fikk kunnskap om fangsten.

Han ble plassert i et rom med en seng og et bord. På bordet lå det papir og penn, da tenkte han at han skulle pumpes for opplysninger i et slags vennskap der tyskeren spilte god fiende. Men der tok han feil igjen, for på arket sto det med pen skrift, vær vennlig og skriv ned hendelsen som drepte din familie. Nå ble han ikke klok på denne tyskeren, men han gjorde dette.

Om morgenen kom det en soldat med mat og tok papiret. Hans mine var på ingen måte fiendtlig og vår mann ble mer nysgjerrig enn mistenkelig. Etter en lang stund kommer den tyske offiseren inn med en sivilt kledd mann som viser seg å være fra Gestapo. Men de er ikke ute etter hans liv eller militære opplysninger, bare kondolanser og oppmuntrende ord. Vår mann blir overmannet av godhet og bryter sammen i krampegråt. Mannen fra Gestapo kan fortelle at mannskapet på det bombeflyet som slapp bombene i blinde over London ikke lever lenger.

Vår mann fikk sjokk over denne opplysningen, så sa Gestapomannen videre at de allierte og tysk side var enige om at Berlin og London skulle spares. Men nå som dette var skjedd ble disse to byer nå bombet på lik linje med andre militære mål. (Dette er ikke oppdiktet) Nå virket dette som rene sannhetsserumet og livet ble noe lysere av dette. Så kom neste sjokk, han skulle utveksles med en tysk spion, så han skulle hjem. Tyskernes valg gjorde ham nesten forlegen, og hatet slapp til fordel for respekt.

Vel hjemme var krigen fått et annet fortegn og dokumentet han sto med foran graven var et bevis på dette. På dette dokumentet sto det en offisiell beklagelse fra det tyske admiralitetet som han la ned på graven. De døde ikke forgjeves for hatet som nær hadde drept ham, var nå erstattet med et ærlig savn og respekt for den fiende som tross alt var mennesker med tilsvarende historier og skjebner.

Ditt liv og dine meninger

2009-07-23T22:41:00.001+02:00

Ditt liv og dine meninger

Sannheter koster mange tanker

Vonde og gode går sammen

Skaper nye og kan forvirre stygt i sjelen

Mange tanker kan koste sannheter

Slør og rykter passer på dem

Løgner blir sannheter dypt i hjertet

Flere løgner kan skape en ny person

Sannheten går alene ut døren

Naken og uten den er alle alene

Mange søker løgnene i smerter

Vonde minner pisker ditt indre

Med smerten som den eneste sannhet

Løgnen tar deg med ut i mørket

Lysene der ute er løgner skapt av ingenting

Smerten ligger i å finne dette ut

Venner forsvinner som lysene der ute

Løgnene tømmes ut og ekte lys kommer tilbake

For sent står du alene i sannheten

------------------------------------------

Og vise at man stoler på en venn, gjør at man blir sårbar i det øyeblikket man deler tanker. Man kommer derimot sterkere ut etter at man har delt, da man ikke er lenger alene om det som man tenker på.

Hvis sanne tanker skal holdes inne og halve sannheter skal ut, får man kun halve vennskap. Og når gode vennskap nesten kveles av halvsannheter er man da skyldig selv, og må be om tilgivelse.

Da får man en ny sårbarhet som heller ikke denne gang misbrukes, men vil styrke båndet mellom venner ennå mer. For da viser man mennesklighet og ekte vennskap for seg selv og til den andre.

Når dette så er brukt opp, er det ikke rom for vennskap lenger. Da sitter man alene igjen og fatter ikke alltid egne feil. Da kreves det mye mer for finne tilbake, og sårbarheten kan knekke vennskap for all tid hvis det er gjort med et halvt hjerte.

Derfor bruk tid på vennskap man har, de er som roser. De må vannes og holdes forsiktig så man ikke stikker seg. Ikke av frykt for å stikke seg, men av respekt for selve rosens sårbarhet. Slik dannes og vedlikeholder man vennskap.

En film med et stort hjerte

2009-07-23T22:36:00.002+02:00

En film som beveger deg

Jeg har sett en film nå, den siste til Jack Lemmon. Den handlet om sykdommen ALS, men var fri for den nesten sødmefylte selvmedlidenheten som så mange filmer fra Hollywood har.

Den heter Tuesdays with Morrie og har på mange måter forandret mitt liv, på hvordan jeg ser på døden, livet og kjærligheten.

Her kommer bruddstykker av mine tanker omkring noen av de spørsmålene som ble berørt i filmen. Det kan på ingen måte gi det fulle bildet her av hva som foregår med meg nå, men du skjønner så mye at du vil se denne du også tror og håper jeg.

----------

Hva frykter mennesker mest i dag og hva er borte fra gode samfunnsdebatter, jo begrepet døden. Det endelige ukjente vi vet like mye om som om vi er alene i universet. Men det er like sikkert som fødselen som vi til motsetning til døden feirer dypt og inderlig.

Døden er endelig for et menneske, men ikke for en relasjon . Relasjonen svinner bare hvis de gjenlevende lar også den dø sammen med kroppen eller en tid etter.

----------

Berøring kan også være problematisk for mange, den er som regel koblet til frykten for å bli avvist. Men berøringens trolldom opplevde vi og søkte etter i barndommen, nå er vi blitt voksne med unaturlige grenser og et brennende ønske om å leve som slave i samfunnets begrensende normer for nærhet under "fremmende himler". Hvorfor skal vi leve uten denne varige og dype respekten det er å ta på hverandre for å vise alt fra empati til dype ønsker om andres fysiske velvære.

Den dype naturlige berøringen er også fjernet til fordel for håndtrykk og andre grunne visninger. Men berøring kan være den aksjon som setter et menneske i stand til å gjøre som var for ham/hun umulig før.

-----------

Hva er livet? Og hva venter vi på? Kan vi ha en fugl på skulderen som vi spør; Er dette en grei dag å dø på? Hvordan lever vi? Lever vi det livet vi egentlig skal leve? Er vi klare til «gå» på kort tid?

Hvorfor er «gamle mennesker» skjøvet ut til fordel for en fremheving av ungdomidealet og med det en fremmedgjøring av de dype og ekte livets elementer . Og livet som skulle være til velsignelse på livets landevei frem til høstens lunhet der vi lever av erfaringens honning som vi villig delte med oss til de unge der de strevet med å få livet satt i sammen til noe fattbart.

----------

Hvorfor er alle enige om dette? Vet alle om bivirkningene av dette som et kaldere og mindre gjestfritt samfunn. Vi lever i det i dag og ser utviklingen til det verre. Skal vi kaste bort hjulet hver gang for å lage et selv, med de begrensede verktøyer vi har tidlig i livet?

Dypet skaper frykt hos dem som ikke har fått med seg at noe slikt finnes, de ser sine begrensninger som karakterbyggende og vet ikke å prøve nye mentale verktøy ut. Hos dem vil samfunnet i dag fortone seg som OK med noen små justeringer. Mange av disse menneskene sitter med makt i dag og gjør jobben bare bra nok nok etter standarder som oppfattes som politisk korrekte, men hva da med hjertet?.

Vi ser kjærligheten som en del av nødvendighetene for å se vellykket og konform med samfunnets reglement for hva som kan oppnåes i det. Vi ser jo hva det gir også og tar med den nysgjerrighet som skal til. Men er vi egentlig i stand til å ta de fulle og sanne kostnadene det følger med slikt. Vi gjør som de aller fleste, vokser med oppgavene.

Når stopper denne utviklingen? Når vi oppdager dens ubetimelige stans? Eller at vi stanser den selv på grunn av nettopp kostnadene? Hvorfor setter vi stopp i det hele tatt, i betrakting av respekten for den det gjelder? Eller er det at vi nettopp respekter selve begrepet og sier stopp ?

Hva ser vi som viktig når livets høst nærmer seg, og hvorfor stanser mange opp i nesegrus beundring av livet selv. Mange ser sitt liv som viktig i disse stunder, å være der for noen holder mange i livet med fornyet livsmot og en grenseløs kjærlighet for den det gjelder.

Kan det være at eldre mennesker ser mer av livet med den modenhet det faktisk trenger for å vise seg i sin aller største prakt.

______________________________________________

Det var en av de vakreste filmer jeg har sett om disse dype temaene og fantastisk avslutning på en livslang karrière for Jack Lemmon. Jeg gråt for det meste gjennom filmen (og nå også mens jeg skriver) fordi samspillet mellom Jack og Hank Azaria var så dypt og ektefølt. Jeg trodde nesten Jack hadde ALS selv, men han døde av urinveiskreft en tid etter innspillingen. Hva han visste om sin skjebne kan jeg bare spekulere på i ettertid.

Jack Lemmons lysende karrière har jo for det meste egentlig bestått av komedier og i senere tid vært halvparten av de gretne gamle gubbene sammen med Walther Matthau. Dette har jo vært lysende spill fra begge men som humorister.

Denne filmen gir et annet inntrykk av Jack der han leverer et spill du sent glemmer og funderer egentlig på om det faktisk er Jack privat du ser her i livets høst som venter på døden.

Jeg kunne skrevet en bok om dette, en lang en, men jeg tror dette holder da neste kapittel ville inneholdt en stor porsjon meget sentimentalt stoff om min egen frykt for mye av hva som foregikk i filmen. Men det lar jeg komme naturlig senere i et enda kraftigere filmatisert uttrykk som unektelig kommer. For dette er filmer jeg vil se mer av i framtiden da jeg lærer så mye av dette underfundige begrepet "livet".

En funksjon i Word 2007

2009-06-01T22:50:00.001+02:00

En funksjon som er nok oversett i 2007 versjonen av Word, er dens mulighet til å koble rett mot Blogger, Wordpress, Windows Live Blog.

Ganske viktig for unge mennesker med mangelfullt utviklet norsk skriftlig, med stavekontroll og muligheten til flere layouts. Du kan også bruke Word til tidligere publiserte innlegg for å pynte på saker.

Til "Noe som alle kan falle for" og tanker rundt dette

2009-05-24T13:15:00.002+02:00

Tanker er aldri farlige nok til å deles med sine nærmeste venner. Selvom de ikke forstår alt, vil de ikke misbruke denne tilliten. Nære venner er der alltid og vil gi tryggheten man savner andre steder.

Og vise at man stoler på en venn, gjør at man blir sårbar i det øyeblikket man deler tanker. Man kommer derimot sterkere ut etter at man har delt, da man ikke er lenger alene om det som man tenker på.

Hvis sanne tanker skal holdes inne og halve sannheter skal ut, får man kun halve vennskap. Og når gode vennskap nesten kveles av halvsannheter er man da skyldig selv, og må be om tilgivelse.

Da får man en ny sårbarhet som heller ikke denne gang misbrukes, men vil styrke båndet mellom venner ennå mer. For da viser man mennesklighet og ekte vennskap for seg selv og til den andre.

Når dette så er brukt opp, er det ikke rom for vennskap lenger. Da sitter man alene igjen og fatter ikke alltid egne feil. Da kreves det mye mer for finne tilbake, og sårbarheten kan knekke vennskap for all tid hvis det er gjort med et halvt hjerte.

Derfor bruk tid på vennskap man har, de er som roser. De må vannes og holdes forsiktig så man ikke stikker seg. Ikke av frykt for å stikke seg, men av respekt for selve rosens sårbarhet. Slik dannes og vedlikeholder man vennskap.

Noe som alle kan falle for

2009-05-24T13:14:00.000+02:00

Sannheter koster mange tanker
Vonde og gode går sammen
Skaper nye og kan forvirre stygt i sjelen

Mange tanker kan koste sannheter
Slør og rykter passer på dem
Løgner blir sannheter dypt i hjertet

Flere løgner kan skape en ny person
Sannheten går alene ut døren
Naken og uten den er alle alene

Mange søker løgnene i smerter
Vonde minner pisker ditt indre
Med smerten som den eneste sannhet

Løgnen tar deg med ut i mørket
Lysene der ute er løgner skapt av ingenting
Smerten ligger i å finne dette ut

Venner forsvinner som lysene der ute
Løgnene tømmes ut og ekte lys kommer tilbake
For sent står du alene i sannheten

Det diktet som gir meg mest

2009-01-19T11:04:00.001+01:00

Herman Wildenvey (1886–1959)

Eventyr til Ellen

Du kjære lille pike, som ligger og skal dø,
la meg dikte deg et eventyr, – det siste.
Du skal snart få seile, seile på en stor og ukjent sjø.
Og din båt skal bli din blomsterhvite kiste.

Og så lander du langt henne under himlens palmekyst,
hvor den minste vekst er skjønn som hele verden.
Og en vogn av diamanter kommer rullende så tyst
og henter deg til gullgateferden.

Og himlens hester traver med din dyre lille vogn,
og gull og stener gnistrer under perleportens bue.
Og du tror det er en kirke i St. Peters eget sogn,
når du skuer himlens fattigste og allerminste stue.

Og himlens himmel bølger som et silkehav omkring,
og nye stjerner leker snedriv gjennom kvelden.
Og blomsterskoger suser. Og små englers palmesving
vifter duft til dine sanser, kjære Ellen!

Og mot silkehavet seiler du i båt av blomstertre.
Ballongene går rutefast på himmelhimlens leder –
Men jorden vil du aldri, nei aldri mere se,
når den blinker som en stjernelill så syndig langt fra eder.

Tenk deroppe, lille pike, skal du også møte Gud
og leke gjemsel i hans store kjoles folder.
Og en yndig liten palmegren, som nu idag sprang ut,
du så glad i dine englehender holder –

Og i himlen, hist i himlen skal din barndom aldri dø,
og eventyret der, det blir ingen gang det siste.
Men det ene, du kan huske fra ditt jordlivs lille sjø,
er vel angsten for den blomsterhvite kiste –

To Mahmoud Ahmadinejad, president of Iran

2008-12-28T01:52:00.002+01:00

I sent this message to him as a response to his speech.

I read the transcript of your alternative speech, and I salute you in your effort to bridge different religions.

I never judge a man, a country or any other until proven evil or bad. I'm a humble man living on borrowed time as any other man or women as we're going to die one way or another.

No person or country can act as a "Guardian against evil", as there's nothing standardization that conforms evil in any shape or form. You know that too, Sir.

To wipe out or destroy in sheer economic or political interests is not evil, it's just plain dumb and have no historic inheritance that someone can build on.

Strategic thinking with the future in mind alters everybody's mind, going away from ego to a more simplified and for others a naive mind. Thinking of another man's and his welfare.

Jesus and Mohammed had divine thoughts about this, and they never gave in for egoistic thinking. They had something that a politician would praise to have, but in real world tends to pollute with personal greed and career jumps.

I have no higher education even if I grew up in Oslo, Norway. I'm a mobbing victim from I was 6 to 18 years of age. I'm now 49 years old and have my dreams of a better future, even if I know how difficult that will be.

I will pray for you and your country to see another day of tranquility, harmony and peace. Nothing else matters than a healthy amount of visions and practical leaps forward.

Let enlightenment be the word for 2009

Thank you for your time.

To my father

2008-02-27T16:38:00.001+01:00

Hi papa

I know that it’s been a long time since I was on your grave
But that doesn’t decimate or weaken my love for you
I still feel your touch on my shoulders and your hugs

I want you to know that I think of you every day
But you know that through angels giving you the latest
I can see your soul through me as your beloved son

I pray that you forgive me for my shortcomings in my life
But I know that you do that already before its happening
I could never do anything now to disappoint your love for me

I sense a pride in my own life knowing I’m your son
But that’s little compared to what degree you loved me while alive
I need only to sit down and feel your angel like wings around me

I don’t know where you are in Heaven only that it became better
But I miss you so much papa that it hurts the same way as when I lost you
I know that I will see you again someday until then I salute you my dear papa

Blogged with Flock

Til en dame non grata

2008-01-30T21:22:00.000+01:00

Det sitter en dame på en benk i parken
Hennes ansikt er som meislet ut av sten
Handlevognen er det eneste hun eier

Mennesker går fordbi i stressende steg
Hennes liv er som luft som passerer et renseanlegg
Tankene er det eneste som sitter igjen

Hennes øyne flakker uten feste noe sted
Alt hun har å gjøre er å la tiden smelte i en lang rus
Ingen hører hennes siste sukk der hun ligger for siste gang

Timer går uten noen nye hendelser
Hennes kropp blir beaktet av flyktige blikk
Politimannen som rører ved arm hennes forstår

Et underlig øyeblikk

2007-11-16T21:10:00.001+01:00

Jeg sitter på toget med et fjernt blikk
Landskapet passerer som i en fremmeds revy
Lyden av skinnegangen registreres som fjern støy

Tankene vandrer i en bølgedal av uavbrutte forstyrrelser
Aldri en rød tråd som samler tankene til et fokusert svar
Endepunktene i skinnegangen høres som sekundviseren nå

Hva var det som skjedde og i hvilken rekkefølge fikk sansene grep
En forvridd mental stemmegaffel gir aldri rett tone eller klangfarge
Toget har stoppet uten min tilstedeværelse og ruller nå igjen

Mine sanser vekkes av konduktørens milde vesen som vil ha min billett
Hun kler av meg i sinnet og forstår min nervøsitet når famlingen øker
Lommebokens innhold er som kjærlighet på distans for dine ønsker

Min billett blir klippet på overtid og et etterlater et smil for evighetens rus
Fantasiens grenseland blir med et noe underlig og romansesbetonet
Med et sukk i et hav gode tanker stopper toget på nytt uten meg

Skrål og skrik fra barn vekker meg opp fra dvalens lune fluktruter
Et irritert øyeblikk blir til en lang vandring i uønsket våken tilstand
Sansene får med et besøk på setet rett over med en vakker kvinne

Hennes uttrykk er det samme som den andre halvdelen i et siamesisk tvillingpar
Våre øyne møtes i en felles sanserus over samme tematiske situasjon
Røster river stillheten i filler med digre grep og andre tanker fortrenges

Med et blir det ganske stille av klage fra en velvoksen situert herremann
Sanseintrykkets innhold blir blir overflødige og ansiktene like så
En del salt og tre deler vann renner ut i øyekroken som blir beaktet

Som et varmt omslag er hennes smil over denne nye virkeligheten
Vi tar til verbale uttrykk om ubehørig og til dels unødvendig larm
Hennes røst skjærer som en knyttet neve rundt en roses stilk

Drømmer om verbal styrke og patos for imponatoreffekter øker i styrke
Hennes munn avslører høyere utdanning og et temperert sinnelag
Men store fremmede ord kommer aldri bare et ønske om aksept

Mine ord er som storm i et fremmed språks ugjennonsiktige vannglass
Vekslende ordstrømmer fremhever humoren framfor en fremmeds rytmikk
Jeg kjenner symbiosens stille gange som hos en venn eller en godt kjent

Med smerte oppdager jeg reisens slutt og dennes dannede undergang
Skjønnhetens eksterne lidelser kommer like fort som den deserterer
Min nye jakt er nå å komme fram til en buss til sentrum

Blogged with Flock

Hello Alicia, my dearest friend on earth

2007-11-14T23:47:00.001+01:00

You gave me gifts with no strings attached
You let your love grow out of no physical touch
You experienced pain but did not cry in need

I saw you and your beliefs in love is my standard
I felt your every word giving me all that I needed
I knew that the end would be without me

You died yesterday physically but your spirit is eternal
You are now flying with other angels in heaven
You have a reserved space forever in my heart

Heaven is improved by your presence

From your best friend
OC

Blogged with Flock

Til en kjempe i miniatyr

2007-11-14T23:41:00.001+01:00

Du ble født inn i denne verden
med helt langt liv i smerte

Du ble satt på prøve momentant
med det største reportoar av dødlig sykom

Du fikk all den hjelp som kunne oppdrives
med ukjente hjerter som var satt i brann for deg

Du brukte opp alle dine krefter i sann lidelse
med ett var dine prøvelser slutt

Du har gitt mange et nytt syn på livet
med din kamp som mal er det ingen som behøver mer

Du var her en kort stund
med det du presterte vil du bli husket for evig tid

Jeg lyser fred over ditt minne, Tille

Blogged with Flock

Til en venninde

2007-11-14T23:38:00.001+01:00

Du sto i vinduet og så det når det hendte
Du visste ikke så mye om livet da
Smerten tiltok med årene

Hva vil du med livet ditt etter dette
Gravens innhold vil forbli den samme
Livets gleder er ikke deg forunt

Kjærligheten leger ikke alle sår
Tilgivelsen er vår beste psykolog
Sannheten lever lenger enn tårer

Bruddstykker vokser meget i erindring
Fattigheten i smertelindring like så
Minnet er din åkerlapp du kultiverer

Livets filmruller tar livet av Hollywood
Havets brenninger kommer til kort
Frøene sådd vil komme opp av bakken

Du tok på deg skylden for ikke å leke med ham
Med et var ditt liv amputert før det var begynt
Luften vil nå måtte trekkes inn med kraft

Det er lenge siden jeg levde med deg
Men mine tanker går til deg ennå
Mine bønner må gå omveier for å nå fram

Du er et elsket vesen fremdeles
Din bror sitter å ser ned på deg i kjærlighet
Hans visdom har stoppet i verden men ikke der oppe

Du vil stå på min liste for all tid
Ditt brudd er tilgitt av kjærlige grunner
For i ditt indre er ingen ro som kan vitne

Blogged with Flock

En gravid datter mister sin far

2007-11-14T23:35:00.001+01:00

Et adjø kan sikkert hjelpe
Men savnet vil være der

Hvem han var teller mer
Hans virke står igjen

Hva ville han sagt i et adjø
Mye vet du allerede

Har han allerede fortalt deg det
Hans gjerninger har nok fortalt det

Dine ord om ham forteller mye
Savnet vil bli til gode minner

Din kjærlighet til ham ligger i dine barn
Ringen er sluttet

Blogged with Flock

Til Døden

2007-11-14T23:30:00.001+01:00

Du avslutter noen som kan elske livet
Du fjerner mennesker som skulle ha levd
Du river ut hele kapitler i en bok

Hvorfor vil du omfavne sorg
Hvorfor ser du kun lidelse
Hvorfor dreper du de som skulle leve

Jeg ser deg i enden av mitt liv
Jeg frykter ikke smerte eller min skjebne
Jeg gjør slutt på deg før den tid

Din makt skal desimeres til intet
Din framtid er svart og dyster
Din rett til liv skal fjernes

For en vakker dag vinner vi kappløpet

Blogged with Flock

A life should be ....

2007-11-14T23:15:00.001+01:00

A life is a whole scene of unmapped experiences
Every bit in the puzzle will give you an appetite of life or bittersweet acknowledge of death
When you live in truth and will follow your dreams in prosperous expectations
You will see your shortcomings and act on those
Then your hurt will be fruitful as a drive through your motions
The result is life acting on remembrance of fault

Blogged with Flock

Sometimes

2007-11-14T23:12:00.001+01:00

Sometimes in your life, you will be hurt deeply
Every time your senses will not remember the structures that caused it, and you will start over
The hurting will never end in your lifetime; you just take it as proof of life

There is a way out of this like swimming
Every lap consists of continuous movement, as the snake begins its sand dance
Take one breath at a time never remember, when you did the last one

At sea level you will always see the sun, if you do not move you will drown and the dark will surround you
Hold your breath and swim ashore, never look back to deep waters
The shallow one will do nicely

Blogged with Flock

I en tung tid

2007-11-14T23:00:00.001+01:00

Du trodde du kunne ta alt i fra meg
Men virkligheten er at du tømte deg selv
For all verdighet, respekt og mennesklighet

Du trodde du kunne vinne mot meg
Men du tapte mot deg selv og alt du kunne være
Hva du nå er går mot samfunnets bunnskrap

Du sa du elsket meg for hva du synes å tro
Men du hatet deg selv og kunne ikke elske andre
Sannhetens klamme svøp omringer deg i dag

Du har ingenting fast igjen som gir trygghet
Men du ville ikke se hva jeg besto av
Hva du nå har i penger er ingenting verd

Da alt er besudlet i et kriminellt åndredrag
Og alt nytt vil være av denne valør
Dine dager telles ikke lenger

Blogged with Flock